- Vi synes det er trist at en regjering som har holdt den humanitære fanen så høyt, nå reverserer dette og går Frp i møte. Regjeringen er testet i forhold til sine Soria-Moria prinsipper, og bortsett fra SV har Regjeringen strøket, mener Sylo Taraku, avdelingsleder i NOAS.
Rammer mindretallet.
60 prosent av alle asylsøkere får i dag avslag på opphold. Regjeringen ønsker å demme opp for søknadsflommen fra dem som ikke har behov for beskyttelse. Den taktikken mener NOAS er feilslått.- Det er fornuftig hvis man retter tiltakene utelukkende mot denne gruppen, men realitetene er at tiltakene i større grad rammer de 40 prosentene som får opphold. At man ikke får familien hit før det er gått fire år, rammer dem som har fått opphold. At de kan gi "begrensede tillatelser uten rett til fornyelse" for enslige mindreårige over 16 år, betyr at de velger å utsette avslaget til barn. De bryter barnekonvensjonen hvis de sender barn ut av landet, og nå velger de å utsette avslaget til disse blir voksne. Dette setter barns liv på vent, og det er en uheldig og vanskelig livssituasjon. Når det mest forutsigbare i livet er at de vil bli sendt tilbake når de er 18, motvirker dette integreringen, og det rammer ikke de 60 prosentene, sier Taraku.
Inhumant.
NOAS vil nå få avklart hva restriksjonene vil bety i praksis, spesielt der det åpnes for unntak.- Vi må sørge for at man fører en mest mulig human praksis. At man krever fire års jobb, når vi vet at mange får opphold fordi de er syke og dermed ikke kan forventes å jobbe i fire år for å få sine barn hit, vil det være inhumant, sier Taraku.
Signaleffekt.
Anniken Hagelund, forsker ved FAFO, mener det er signaleffekten av de nye restriksjonene som er viktigst.- Dette handler om at det er viktig for Regjeringen å sende ut signaler om at Norge ikke er et "soft target", så hovedpoenget er signaleffekten, ikke substansen i de nye restriksjonene. Der kommer det ikke så mye nytt, sier Hagelund.Hun mener det mest dramatiske er kravet om minst fire års utdanning eller arbeidserfaring før man kan søke om familiegjenforening, men trekker også frem signaleffekten i dette punktet.- Tidligere har det bare vært et inntektskrav for familiegjenforening, men nå skal søkeren demonstrere at han er integrert over en lang periode. Det kan nok minske andelen søkere som kommer til Norge primært for å få et bedre liv, og ikke for å unnslippe forfølgelse. At det er vanskelig å få familien med til Norge, vil gjøre livet her mindre attraktivt, tror Hagelund.
