• Opposisjonen i Stortinget mener de har liten innflytelse på saker Regjeringen legger frem.

    FOTO: SCANPIX

Null makt i denne sal

Etter tre år på Stortinget har Tord Lien (Frp) ikke klart å flytte på så mye som et komma. Mange har det slik.

Du får ikke stortingspolitikere til å innrømme at de kjeder seg, i hvert fall ikke på vei inn i valgåret. Men irritere seg, det gjør mange av dem, og da særlig opposisjonspolitikere som føler at de ikke kommer noen vei under det rødgrønne flertallsstyret.

–De lytter ikke til det vi kommer med. Jeg opplever dem ikke som rause, men smålige, og jeg skjønner ikke hvorfor, sier Venstres Borghild Tenden.

FOTO: JON HAUGE

–Når det gjelder sakene vi har fått til behandling i miljø- og energikomiteen, har jeg ikke fått være med på å flytte så mye som et komma, sier Tord Lien.

Frp-representanten fra Sør-Trøndelag er inne i sin første periode på Stortinget. Han har ingen erfaring fra de gamle tidene med mindretallsregjeringer.

–Men det er litt lite motiverende å behandle ferdigtygde greier som Stortinget uansett ikke har noen innvirkning på, sier Lien.

Dramaet som ble borte.

Det er tre år siden nå: Med papirer under armene og poser under øynene gikk politikerne inn og ut av dører. Dystert rapporterte de til TV-reporterne i sine kveldstimer: «Vi står fortsatt veldig langt fra hverandre.»

Budsjettforlik eller regjeringskrise. Det var spørsmålet, høst etter høst. Mindretallsgrupperinger med og uten regjeringsmakt strevde vettet av seg for å samle flertall, helt til valget og regjeringsdannelsen i 2005 snudde opp ned på alt.

Et flertall sitter nå med flertallet, så lenge ingen av flertallspartiene tar dissens. Punktum. Og derfor kunne Jens Stoltenberg, i et intervju med Aftenposten i november, ta sjansen på å uttrykke seg på en måte som hadde vært politisk livsfarlig for hans forgjengere Bondevik, Jagland og Brundtland:

–Vårt forslag til statsbudsjett vil bli vedtatt i Stortinget så å si uforandret, sa statsministeren. Det lød så følelsesløst og brutalt i en tid da de fire opposisjonspartiene strevde med å presentere sine alternative statsbudsjetter. KrF ville plusse på fem ekstra oljemilliarder. Frp ville ha 30 milliarder i skattelettelser. Høyre inviterte regjeringspartiene til noe såpass viktig som et «kriseforlik» i denne for verdensfinansene så vanskelige tid. Fånyttes, alt sammen.

–I min tid har jeg aldri før hørt en statsminister ordlegge seg slik, sa KrF-leder Dagfinn Høybråten.

–Flertallspartiene er i sin fulle rett til å bruke makten sin, for all del. Men den politiske klokskapen i det er det grunn til å betvile. Ethvert regime kan falle for eget grep. Blir en regjering for selvtilfreds, vil den lettere snuble.

Full kontroll.

«Stortinget er Norges folkevalgte nasjonalforsamling. De viktigste oppgavene til Stortinget er å vedta lover, bestemme statens budsjett og kontrollere regjeringen. Stortinget er også en viktig arena for politisk debatt», står det på Stortingets nettsider.

Det kunne muligens ha vært føyd til: Regjeringen kontrollerer Stortinget. Andre arenaer er viktigere. Du merker det på lobbyistene, som bruker mye mindre av tiden sin på Stortinget enn før. Selv Sps Ola Borten Moe, en representant for flertallet, erkjenner at noe er blitt borte:

–Det er ikke tvil om at hverdagen på Stortinget hadde vært mer interessant hvis det var her de viktige debattene foregikk, sier han.

Savner dynamikken.

Torbjørn Hansen, siviløkonom fra Bergen, stortingsrepresentant på syvende året, har meddelt Høyre at han ikke ønsker gjenvalg til Stortinget neste høst. Det er ikke på noen måte fordi han kjeder seg, forsikrer han. Men når det er sagt:

–Det er ingen tvil om at Stortingets innflytelse har dalt dramatisk. Jeg savner dynamikken i den politiske beslutningsprosessen. Hvis det var tatt en dårlig avgjørelse i regjeringsapparatet, gikk det an å få den justert på Stortinget. Der lå det en sikkerhetsventil som nå er mer eller mindre borte. Nå virker alle beslutninger fullstendig låst når de er ferdigbehandlet i Regjeringen. Det synes jeg er et demokratisk problem, sier Hansen.

Men langtfra alle ser det store problemet i at Stortinget er blitt roligere og mer forutsigbart enn før. SVs Øystein Djupedal, eksstatsråd og påtroppende fylkesmann i Aust-Agder, sier at forsamlingen bare tilpasser seg det som er det normale i de aller fleste parlamenter i Europa. Selv er Djupedal ivrig tilhenger av «investitur», en ordning som gjør at enhver regjering må ha et avklart flertall bak seg i nasjonalforsamlingen.

–I Storbritannia og Frankrike får opposisjonen aldri flyttet et komma i noe av det som regjeringene legger frem. Det er ikke arroganse, slik vil det være med enhver flertallsregjering. Men skulle vi nå gå inn i en lengre periode med flertallsregjeringer, kan det hende at rollen til den enkelte stortingsrepresentant forandrer seg. Det kan bli færre møtedager på Stortinget og flere oppgaver hjemme i eget valgdistrikt, sier Djupedal.

Brede kompromisser.

Gjennom vandrehallen, på vei fra kontoret til stortingsrestauranten, skrider stortingspresident Thorbjørn Jagland. Han interesserer seg mer enn de fleste for forskjellen på mindretalls- og flertallsregjeringer, og skjønner at opposisjonspolitikere kan føle en viss frustrasjon.

–Men Regjeringen har da invitert til samarbeid i store saker i denne perioden, sier Jagland. Han tenker på de brede politiske forlikene om klimapolitikken, pensjonspolitikken, det nye livssynsfaget, forholdet mellom kirke og stat.

–Men mange representanter klager over at alle forslag fra Regjeringen er ferdigtygd og ikke til å forandre på?

–Jo, men under mindretallsregjeringene hadde vi en annen trafikk: Statsråder som ikke fikk gjennomslag ved regjeringsbordet, forsøkte å få gjennomslag for sakene sine på Stortinget i stedet. Jeg vet ikke om det var så mye bedre, sier Jagland.

Og dessuten:

–De som nå sitter med flertall her i huset, er sendt hit av velgerne. Det er da ikke et helt uvesentlig poeng, det heller, sier presidenten.

Les også:

Les også

Velkommen til Aftenpostens debatter!

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Siste fra seksjon

Siste saker om politiske partier

Flere bilder

Frps Tord Lien hevder han ikke har vært med på å flytte ett eneste komma. FOTO: MORTEN ELLEFSEN, ADRESSEAVISEN