Les også:

Staten gir og staten tar. Et lovforslag fra Regjeringen innebærer at samfunnsviktige stillinger som likestillings- og diskrimineringsombud, barneombud og forbrukerombud ikke kan besettes av samme person i mer enn seks år. Tidligere var det mulig med ansettelser på to ganger fire år, totalt åtte år, for disse stillingene.

Regjeringen begrunner dette med «hensyn til fornyelse», «evnen til nytenkning og initiativ» og å «styrke uavhengigheten». Det betyr at folk som Beate Gangås, Reidar Hjermann og Bjørn Erik Thon ikke kan søke sine stillinger på nytt.

–Man vil oftere oppnå de fordeler som nyansettelser kan medføre, først og fremst nytenking og dynamikk, heter det i lovforslaget fra barne- og familieminister Anniken Huitfeldt.

Ulike syn.

I går omtalte Aftenposten Regjeringens «Lex Killengreen», som går i motsatt retning. Ved å endre politiloven ønsker justisminister Knut Storberget å gjøre det mulig for politidirektør Ingelin Killengreen å søke om tre nye år. Da Killengreen ble ansatt i 2000, mente Stoltenberg-regjeringen at grensen burde være ni år av hensyn til «demokratisk og politisk kontroll» med en av Norges mektigste stillinger. Nå mener Regjeringen stillingen bør kunne besettes i 12 år.

Fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys advarte internt mot at dette var «selvmotsigende», «svært uheldig» og «i strid med grunnleggende prinsipper».

–Regjeringen argumenterer med to tunger. Vi kan vi ikke leve med en forvaltning som til de grader går på akkord med spilleregler i rettsstaten og anerkjente prinsipper. Det gjør saken enda verre at det er justisministeren og Justisdepartementet som til de grader går en persons ærend. Dette er en lov skreddersydd for en person. Jeg tror dette er et nesten enestående eksempel i norsk historie, sier Elisabeth Aspaker i Høyre. Hun mener opplysningene i Aftenposten er oppsiktsvekkende.

–Dette er dynamitt internt i Regjeringen. Det er nærmest skandaløst at Storberget presser dette gjennom, sier Aspaker.

Advarer.

Jusprofessor Henning Jakhelln betegner lovendringen som uryddig, og advarer mot en utilbørlig ansettelsesprosess.

–Jeg kan ikke huske at dette har skjedd før. I både stat og kommune er det et klart prinsipp at en stillingsutlysning skal være åpen. Det er utilbørlig å utlyse stillinger som kan oppfattes som skreddersydd for en eller to personer. Det skal ikke skje! Ved å fremme en lov som mer eller mindre åpenbart gjelder en enkeltperson, får vi en sammenblanding av rollen som forvaltningsorgan og lovgivende organ som skal handle langsiktig og prinsipielt. Dette er å invitere til debatt om en enkeltpersons gjøren og laden i Stortinget, og det gjør denne saken uryddig. Både ansatte, eventuelle søkere og omverdenen har dessuten krav på forutsigbarhet. Hele poenget med åremål er dessuten å få til rotasjon i viktige stillinger, avslutter Jakhelln.