Utskrift er sponset av InkClub InkClub
  • Nina Harbo Sørum mener engangsavgiften på biler burde vært øremerket kollektivtransport og veiutbygging.

    FOTO: JON-ARE BERG-JACOBSEN

Bilavgifter: 55,5 mrd. Til veier: 16,5 mrd.

Staten krevde inn 55,5 milliarder kroner i bilavgifter i 2007. Samme år ble det brukt 16,5 milliarder på å utbedre eller bygge nye veier.


Les også

Nina Harbo Sørum ser på ny bil og innser at over en tredjedel av prisen skal gå rett til staten.

– Bilen er vel egentlig en melkeku, sier hun.

Sørum er innom bilbutikken på Alnabru i Oslo for å hente bilen som har vært til reparasjon. En grå Toyota Avensis stasjonsvogn fanger blikket. Prisen er 361200 kroner, godt over en tredjedel er engangsavgift.

Bilen veier 1430 kilo, har 147 hestekrefter, som tilsvarer 108 kW, og slipper ut 158 gram CO{-2} pr. kilometer. Med vrakpant gir det en engangsavgift på 129847 kroner, ifølge Opplysningsrådet for Veitrafikken. Myndighetene henter også inn bensin- og dieselavgift, årsavgift, omregistreringsavgift og såkalt vektårsavgift. I tillegg kommer momsen, dette gir totalt 55,5 mrd. kroner. I tillegg kommer 4,4 mrd. i bompenger.

Samtidig har statens bidrag til veiinvesteringer de siste årene ligget lavere enn for eksempel i perioden 1991-1993.

– Jeg skjønner at staten trenger penger, men avgiftene burde gått til veiutbygging, kollektivtransport eller trafikksikkerhet, ting som har med samferdsel å gjøre, sier Sørum.

Samfunnsdirektør Håkon Glomsaker i NAF kjenner igjen kravet.

– Slik tenker svært mange av våre medlemmer. Det er veldig dyrt å ha bil i Norge. Når folk får lite tilbake, reagerer de. Hadde alle kronene som kommer inn gått til samferdsel, ville det vært større forståelse.

– Men trafikkavgiftene bidrar til eldreomsorg og andre samfunnsgoder, som andre avgifter?

– Ja, nå vet vi ikke akkurat hvor avgiftene går. Men når det tas inn så mye på biltrafikk, må folk få noe tilbake. Infrastruktur er det aller viktigste et samfunn har, sier Glomsaker.

–Misvisende.

–Det er misvisende å sammenligne statens inntekter fra bilavgiftene med bevilgningene til veier. Kostnadene fra bilbruk er langt større enn veibevilgningene, for eksempel gjennom helsevesenets utgifter ved ulykker og samfunnets miljøkostnader, sier statssekretær Geir Axelsen.

–I tillegg bidrar bilavgiftene til å finansiere velferdsstaten på linje med andre skatter og avgifter. .

–I denne regjeringsperioden har avgiftsinntektene fra bil omtrent stått stille når alle avgifter ses samlet. Det er ikke fornuftig å knytte veibevilgningene opp til bestemte avgiftsinntekter. Det ville ikke være tilrådelig å la bevilgningene til vei svinge i takt med for eksempel statens inntekter fra bilkjøp, sier Axelsen.


Les også

Kommentarer

Siste fra seksjon

Trafikken økte kraftig, likevel brukte staten 23 % mindre til vei i 2007 enn i 2003, målt i andel av BNP.

Hvis veiutbyggingen fortsetter i dagens tempo, vil det ta 70 år før norske stamveier får høy standard.

Norge har mange bomveier, Finland har ingen, mens Sverige og Danmark har få.

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Tjenester

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer

Profilerte lederstillinger

Profilerte stillinger