I dag legger Regjeringen frem revidert nasjonalbudsjett. Med et smil. Til tross for økende arbeidsledighet. Og til tross for en global økonomi i ulage. For paradoksalt nok kan den verste økonomiske krisen i Norge siden mellomkrigstiden sikre Regjeringen suksess i valget til høsten.

Aldri har en regjering hatt så mange «frie» milliarder å bruke på populære satsinger i et valgår som Stoltenberg.

–Internasjonalt er Norge i en særstilling og i norsk historie kan jeg ikke se at noen tidligere regjering har gått inn i en valgkamp med et like gunstig utgangspunkt som dagens regjering, sier Einar Lie, professor i økonomisk historie ved Universitetet i Oslo.

Dersom velgerne opplever at krisen håndteres fornuftig, mener Lie Norge vil bli annerledeslandet hvor man som statsminister blir mer – ikke mindre populær – på grunn av en økonomisk krise. Årsaken er at krisen gir Regjeringen anledning til å bruke grovt av oljeformuen. Stoltenberg kan pøse ut penger på populære satsinger uten å belaste velgerne med en brysom skatteregning.

100 mrd. mer enn Bondevik

. For tallenes tale er klar. Statens utgifter har eksplodert under de rødgrønne de to siste årene. En gjennomgang av statsøkonomien for de tyve siste årene, viser at Stoltenberg i valgåret 2009 råder over mer enn 100 milliarder utgiftskroner mer enn daværende statsminister Kjell Magne Bondevik gjorde på vei inn i valget for bare fire år siden – selv når man justerer for at statens ytelser og prisene på statsbudsjettet vokser år for år.

Nøkkelen til Stoltenbergs utgiftsfest er økt bruk av oljepenger. Da Kjell Magne Bondevik tok over i 2001 bød «Oljefondet» på beskjedne 22 mrd. kroner i dagens kroneverdi. I 2009 vil Stoltenberg bruke det seksdobbelte – over 120 oljemilliarder.

Omkvedet fra de rødgrønne ved forrige valg var at man skulle skape rom for å satse på velferd gjennom å føre en annen skattepolitikk. Men holdt opp mot den sterke veksten i bruken av oljepenger, blir skatteskjerpelsene beskjedene. De rødgrønne frigjør i år ca. 5 mrd. ved at de har brakt skattenivået tilbake til 2004-nivå.

–Utgiftsveksten har nesten utelukkende blitt finansiert av økt bruk av oljeinntekter og i svært liten grad av skatteskjerpelser, sier Lie.

Stakkars Gordon Brown.

Stoltenberg behøver ikke reise langt for å minnes om at krisen i resten av verden rammer sittende regjeringer hardt. Storbritannias statsminister Gordon Brown halser opp mot 15 prosent etter de konservative på meningsmålingene.

Hovedårsaken er upopulære skatteøkninger, et budsjettunderskudd som aldri har vært større i fredstid og behovet for radikale utgiftskutt på sikt. «Et budsjett fra helvete» var den britiske avisen The Observers oppsummering av Browns statsbudsjett da det ble lagt frem i slutten av april.

Feststopp neste periode?

Festen er ikke over, det er kake igjen, forsikrer Finansdepartement, som forventer at oljefondet i neste stortingsperiode vil nærme seg det dobbelte av i dag.

På sikt melder riktignok økte pensjonsutbetalinger og fallende oljeutvinning seg. Men ikke i neste periode. Likevel kan vi komme til å se tilbake på valgåret 2009 som utgiftsfestens klimaks. Grunnen er økende inflasjon.

–Når vi kommer ut av den økonomiske krisen, kan vi komme i en situasjon hvor inflasjonen øker mye, blant annet på grunn av alle krisepakkene som tilfører økonomien veldig mye penger. Det er heller ingen selvfølge at den billige importen fra land som Kina vil fortsette. I så fall må staten begrense utgiftsveksten for å holde inflasjonen nede, forklarer professor Lie.

Selv på Stoltenbergs utgiftsparty kan det dukke opp en festbrems. Men neppe før valget.

Rødgrønne pengesluk

Du kommer til å høre det utallige ganger fra de rødgrønne i valgkampen: «Vi har satset mer penger enn forrige regjering på ...».

Og statsminister Jens Stoltenberg og co. har sine ord i behold. Soria-Moria-regjeringen har våket over en eventyrlig utgiftsøkning på flere områder. Her er de fem prestisjeområdene for de rødgrønne som har hatt den største utgiftsveksten i stortingsperioden 2005–2009*:

12 milliarder mer til barnehager: Fortsatt sliter noen få kommuner med plass til alle, men de rødgrønne kan slå i bordet med en vekst i bevilgningene til barnehager på 104 prosent i løpet av fire år.

6 milliarder mer til miljø og klima: Miljøminister Erik Solheim var budsjettvinner i fjor høst med over 6 mrd. mer til miljø og klimatiltak i 2009 enn for fire år siden. Grovt sett fordeler milliardveksten seg likt på tiltak mot avskoging i utviklingsland, bevilgninger til CO{-2}-fangst og mer penger til energieffektivisering og fornybar energi.

9 milliarder mer til vei og jernbane: Ingen regjering har tidligere overoppfylt Nasjonal Transportplan. Bevilgningene til samferdsel er doblet siden Bondevik tok fatt i 2001 – fra 15 til 31 milliarder. De siste fire årene er veksten på 9 mrd.

30 milliarder mer til kommunene: Kommunens inntekter har økt kraftig. På de siste fire årene har kommunens samlede inntekter økt med 30 milliarder i såkalt reelle tall – det vil si at kommunene har fått langt mer penger også etter at man tar høyde for stigning i priser.

24 milliarder mer til helse: Helsesektoren har fått sine bevilgninger økt med 35 prosent på fire år. I all hovedsak er det de regionale helseforetakene som stikker av med økningen. Selv om store deler av økningen for 2009 går til pensjonsutbetalinger, har de rødgrønne også hvert år bevilget penger til å øke aktiviteten på sykehusene.

* Kilde: Finansdepartementet. Tallene er fra før revidert budsjett som legges frem i dag. Tallene er nominelle, dvs. at de ikke er justert for inflasjon/lønnsvekst i perioden mellom 2005 og 2009. Tall for kommuneøkonomi er oppgitt i reelle beløp.