I kjølvannet av terroranslagene mot New York og europeiske byer fylte Bondevik II-regjeringen politiets verktøykasse med omfattende og helt nye politimetoder for å bekjempe terror på norsk jord. Nå kommer dommen. I en omfattende rapport, utført av Metodekontrollutvalget, slår flertallet i utvalget fast at de nye lovene som tillater romavlytting og ransaking av private uten at noe kriminelt har skjedd, er i strid med Grunnloven.

Et samlet utvalg konkluderer også med at private samtaler som er helt uten betydning for etterforskningen «relativt ofte» registreres og lagres, og at helt uskyldige personer ofte rammes.

Justisminister Knut Storberget sier at kritikken er alvorlig, og at han vil ta affære straks.

–Når et så tungt utvalg kommer med en slik kritikk, så kan vi ikke vente, selv om det bare er Høyesterett som har kompetanse til å fastslå grunnlovsstrid. Innvendingene når det gjelder romavlytting vil vi gripe fatt i straks.

–Hva vil du gjøre?

–Jeg må lese meg gjennom rapporten i helgen. Så skal vi drøfte dette til uken. Men det er klart at Stortinget må få dette raskt, og med en gang det samles etter ferien.

–Gjør du noe konkret overfor politiet nå?

–Det er aktuelt. Det kan for eksempel gis en instruks til Politiets sikkerhetstjeneste om å unngå slik romavlytting til saken er avklart politisk.

Omstridt romavlytting.

Daværende justisminister Odd Einar Dørum (V) fikk sterk kritikk da han la frem lovforslaget om romavlytting. Han ville i utgangspunktet tillate romavlytting uten at det ble krevd såkalt «skjellig grunn til mistanke» (sannsynlighetsovervekt på minst 50 prosent) om at noe galt kunne skje. Det holdt at PST «ønsket å undersøke om noen forberedte» alvorlig kriminalitet, som det het.

Etter at saken hadde vært gjennom Stortinget ble terskelen hevet til «grunn til å tro», som likevel er et langt mildere krav enn «skjellig grunn til mistanke». Det skjedde etter påtrykk fra Ap og SV. Også Riksadvokaten forlangte at beviskravet ble hevet for å tillate romavlytting.

Utvalget kritiserer imidlertid ikke den generelle adgangen til romavlytting som Dørum innførte, bare avlytting av private hjem i avvergende hensikt.

Dørum sier han tar kritikken på alvor.

–Utvalget kommer med en tung anførsel som lovgiver må se på. Det var en forutsetning fra min side at dette skulle evalueres. Nå er det gjort, og det er gjort en ryddig og god jobb. Men kritikken rammer bare en liten del av metodene som ble innført, sier Dørum.

–Venstre har alltid vært i front når det gjelder personvern. Er det pinlig at du som venstrepolitiker får så sterk kritikk på det området?

–Det synes jeg ikke. Vi sto midt oppe i et viktig arbeid, og gjorde en grundig jobb som så ble forelagt Stortinget.

–Var du og regjeringen for preget av terrorangrepene i USA og Europa?

–Terroranslaget i Madrid og Nokas-saken hadde nettopp skjedd da vi jobbet med forslaget om romavlytting. Vi drøyde derfor ett år før vi gikk ut med forslaget, nettopp fordi vi ikke skulle bli påvirket.

–Gjorde du en god nok jobb i å vurdere dette opp mot Grunnloven?

–Lovavdelingen i Justisdepartementet vurderte dette i forhold til menneskerettighetskonvensjonen og Grunnloven.

Utvalgets flertall støtter seg på to juridiske betraktninger fra professorene Erling Johannes Husabø og Alf Petter Høgberg, som begge konkluderer med brudd på Grunnloven. Utvalgets mindretall – som består politiets tre representanter – mener avlyttingen faller inn under Grunnlovens grenser.

Utvalgets flertall – og begge professorene – foreslår at det må kreves rimelig grunn til å tro at noe alvorlig kommer til å skje og at det allerede er begått en straffbar handling, før avlytting tillates.

Et samlet utvalg foreslår også en rekke nye tiltak som vil øke politiets verktøykasse mot alvorlig kriminalitet, som økt bruk av overskuddsinformasjon, teknisk sporing og dataavlesning.

Utvalget vil også styrke journalister kildevern og foreslår å heve terskelen betraktelig for å tillate avlytting av telefonsamtaler med journalister.