Firmaet understreker at det bare har vurdert de juridiske konsekvensene av et norsk «veto» mot postdirektivet, ikke de politiske.

Advokat Thomas Nordby, som sammen med kollega Espen Bakken står bak utredningen, erkjenner da også at EU kan komme til å reagere på måter det ikke er juridisk grunnlag for.

Det er LO-forbundet Norsk Post- og Kommunikasjonsforbund (Postkom) som har engasjert advokatfirmaet. Postkom er sterkt imot at det åpnes for konkurranse om vanlig brevpost.

Siden Postkom støttes av LO, SV og Senterpartiet, er det ikke utenkelig at denne saken kan bli den første der Norge bruker reservasjonsretten (også kalt «vetoretten») i EØS-avtalen.

Postkom-leder Odd Christian Øverland begrunner motstanden med at formidling av brevpost bare gir fortjeneste for Posten i noen få sentrale strøk, mens virksomheten går med underskudd overalt ellers.

–Men fordi Posten foretar en geografisk kryss-subsidiering, har man kunnet opprettholde enhetsporto og seks dagers postdistribusjon over hele landet, sier han.

Skumme fløten.

Øverland frykter at nye selskaper som får slippe til, bare vil «skumme fløten» – og dermed frata Posten det overskuddet som nå brukes på å opprettholde tjenester i distriktene. Skal disse tjenestene opprettholdes, kan det koste staten mellom 1,5 og 2 milliarder kroner ekstra pr. år, anslår han.

Ifølge Øverland er det noe helt annet å konkurranseutsette brevposten i Nederland, med 400 personer pr. km{+2}, enn i Norge, med bare 14 personer pr. km{+2}. Han mener EU har forståelse for de problemer som oppstår på grunn av geografiske forhold, og sier at Hellas har fått utsettelse med en slik begrunnelse.

LO-kongressen vedtok i vår å be Regjeringen utsette innføringen av postdirektivet og utrede konsekvensene av et norsk «veto».

–Hvis utredningen gir som svar at norsk industri utestenges fra EU, da blir prisen for høy, innrømmer Øverland.

–Men for meg er det bare teori at EU skulle komme med sanksjoner mot Norge. Post er et «sært» og avgrenset område.

Ut av kraft.

Arntzen de Besche mener et norsk «veto» vil føre til at EFTA-landene setter ut av kraft alle tre direktiver om posttjenester. Men de to første er allerede gjennomført i Norge, og det er lite trolig at noe blir omgjort. Ifølge advokatfirmaet vil ikke EU ha juridisk rett til å sette andre deler av EØS-avtalen ut av kraft. Men Nordby understreker:

–Vi har kun sett på det juridiske. De politiske konsekvensene er vanskelig å overskue. Ingen vet hvordan EU kan tenke seg å reagere. EU kan komme til å gå lenger enn hva det er juridisk grunnlag for.

Men i likhet med Øverland tror han ikke EU vil møte et norsk «veto» med sterke reaksjoner.

–Jeg tror EU vil forsøke å finne løsninger som gjør at dette ikke settes på spissen.

Reaksjonene ville nok, mener både Nordby og Øverland, blitt skarpere om vi hadde reservert oss mot et bredere direktiv, f.eks. tjenestedirektivet.

Neppe represalier.

Posten har datterselskaper i Sverige og Danmark. Men advokatfirmaet understreker at enkeltland ikke kan gå til represalier mot Norge. EU må tale med én stemme.

–Kan EU som helhet vedta represalier mot slike datterselskaper?

–De kan gjøre det, og da gjelder det hele EU-markedet, svarer Nordby.

Men han tilføyer at norske selskaper som driver forretninger i EU, også har en juridisk beskyttelse gjennom EU-traktaten.

Øverland er ikke udelt begeistret for Postens datterselskaper. Særlig i Sverige bidrar det til å utarme landets nasjonale postselskap, mener han.

–Kan man tenke seg at EU nekter å formidle norske brev og pakker i EU-landene?

–Man kunne i prinsippet tenke seg det, svarer Nordby.

–Men jeg tror ikke de vil gå så langt.

Professorer mener at bruk av vetoretten mot postdirektivet kan få konsekvenser for EØS-avtalen.

Professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Dag Harald Claes, mener det er problematisk å benytte seg av en slik reservasjonsrett.

–Helt siden 1994, da EØS-avtalen ble inngått, er det ingen av EØS-landene som har benyttet seg av reservasjonsretten. Dette gjør at det vil fremstå som dramatisk hvis Norge velger å bruke den nå, påpeker Claes.

Professoren vedgår at marginale direktiver vil skape større handlingsrom for å benytte seg av vetoretten, men han vil ikke beskrive postdirektivet som marginalt.

–Sterke europeiske markedsinteresser vil jobbe for at direktivet blir innført i Norge, selv om det politisk sett kan være uviktig, sier Claes.

Han mener også at det er juridisk grunnlag for å frykte konsekvensene ved bruk av vetoretten. Han påpeker at artikkel 102 i EØS-avtalen sier at dersom et land benytter seg av reservasjonsretten og samarbeidspartene ikke kommer til enighet innen seks måneder, har EU mulighet til å benytte seg av mottiltak.

–I tillegg er det ingen som kjenner de juridiske prosedyrene dersom noen benytter seg av reservasjonsretten ettersom ingen har benyttet seg av den tidligere. Nå som Island også søker om medlemskap i EU, vil en slik prosess kunne svekke EØS-avtalen, sier Claes.

Professor ved Senter for europarett, Fredrik Sejersted, bekrefter at deler av avtalen kan settes ut av spill ved bruk av reservasjonsretten.

–Til nå er over 4000 nye rettsakter blitt tatt inn i avtalen uten at noen har nedlagt veto. På de områder av EU som vi er med på gjennom EØS, skal vi være med på alt. Sier man nei til et nytt direktiv, kan det bety at den delen av avtalen det gjelder, må settes ut av kraft. Det er like mye et politisk som et rettslig spørsmål hvor stor del av avtalen som vil berøres. I og med at man aldri har forsøkt reservasjonsretten, så er det vanskelig å vite konsekvensene, sier Sejersted.