- Jeg har full kontroll

–Jeg klarer ikke å la være å spise brødmat, fete sauser, kjøtt og pølser og rødvin og alt som skal med. Men jeg trener! 3-4 ganger i uken. Jeg må det for å holde vekten i sjakk. I går løp jeg 50 minutter, smiler helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen fornøyd.

Hanssen vil gjerne at du trener mer du også. Men aller mest opptatt er han av at fastlegen din, helsesøster, sykehjemslegene og alle de andre som jobber i den kommunale helsetjenesten skal «stå ved pasientene sine» på en helt annen måte enn i dag. Ellers truer ragnarokk.

–Hvis ikke vi lykkes med tankegangen bak samhandlingsreformen så kommer helsevesenet i Norge til å bryte sammen, sier Hanssen.

Før vi har fått kaffe i koppen triller stikkordene over bordet:

Løsningen? Et realt forebyggingsløft. En sterkere kommunal helsetjeneste. Og kommuner som skal motiveres til å forebygge sykdom fordi de fra 2012 selv må ta deler av regningen for egne innbyggeres kostbare sykehusopphold.

Kakenekt til liten nytte.

Det vanker omsider kaffe. Men det er ingen småkaker å se. I Helse- og omsorgsdepartementet gjør man som Statsministerens kontor (SMK) befaler. For det er en kjent sak at det er ganske fett å være statsråd. Så fett at SMK for to år siden så seg nødt til å utstede det såkalte «kakedirektivet». Der ble statsrådenes forværelser bedt om å slutte å sette frem kaker og søtsaker.

–Da jeg var landbruksminister gikk jeg opp 17 kilo på 17 måneder. Overalt hvor jeg var ble det satt frem mat av kvinner fra Bondelaget som ble fornærmet dersom jeg ikke forsynte meg grovt, sier Hanssen, som vedgår at «kakedirektivet» nok ikke har hjulpet noe på Regjeringens vektproblem. Noe drahjelp fra Hanssen har SMK ikke fått.

–Jeg er svak for sivil ulydighet, så da kakedirektivet kom bestemte jeg at vi skulle begynne å sette frem kaker i Arbeids- og inkluderingsdepartementet, sier Hanssen. Han vedgår at samhandlingsreformens kjerne – forebygging i kommunene fremfor reparasjon på sykehus – vil kreve mye.

–Å endre livsstil er noe av det vanskeligste mennesker gjør. Samhandlingsreformen krever derfor mye mer enn at folk går litt hyppigere til fastlegen sin. Det er 300000 mennesker i Norge med symptomer på diabetes. Jeg vil ha på plass tverrfaglige diabetesteam i kommunene som ringer til en med symptomer på diabetes, dagen etter at han har vært hos fastlegen, for å følge opp. Be om et møte og legge en forpliktende plan, sier Hanssen.

Ser strengt på ordførere.

Professorer, fastleger, fagforeninger og borgerlige helsepolitikere har i tur og orden rykket ut for å påpeke svakheter i Bjarne Håkon Hanssens samhandlingsreform.

Hanssen innrømmer at det punktet som bekymrer ham mest er hvor godt kommunene vil samarbeide.

–Når jeg møter ordførere ser jeg strengt på dem og sier at hvis dere ikke lykkes, så skaper dere det beste argumentet for endret kommunestruktur, sier helseministeren, som tidligere har pådratt seg skjenn fra Senterpartiet for å ønske seg større «helsekommuner».

Tak på sykehusleger.

Av kritikken som er kommet legger Hanssen minst vekt på det som har skapt mest diskusjon: Hvordan skal Kommune-Norge sikres nok og kompetent nok helsepersonell?

–Mange undersøkelser viser at leger helst vil jobbe på sykehus. Og de vil absolutt ikke jobbe i en liten kommune. Hva kan du gjøre med det?

–Jeg tror vi vil lykkes med å motivere mange leger til å ville jobbe i kommunene. Og jeg har en god dialog med helseforetakene. Men hvis det ikke går med dialog, så har jeg full kontroll. Jeg eier jo sykehusene!

–Men hva kan du som eier konkret gjøre?

–Vi kan for eksempel sette et tak på antall legestillinger i sykehusene. Legene vil jo ikke gå på Nav. Og om karaktersnittet for å komme inn på legestudiet faller fra 6,7 til 6,2 så vil vi fremdeles få gode leger, sier Hanssen, som innrømmer at han på dette punktet «lett kan høres litt totalitær ut». Han avviser kontant at behovet for tettere politisk styring krever at foretaksmodellen i Sykehus-Norge avvikles.

Trenger menn.

Eldrebølgen og samhandlingsreformen gjør det nødvendig å øke bemanningen i den kommunale pleie- og omsorgssektoren med 120000 ansatte frem mot 2050. Etter en liten tenkepause, sier statsråden seg enig i at menn må flokke til de tradisjonelle kvinneyrkene i kommunene dersom en slik bemanningsvekst skal være mulig.

–Det bør være et mål at vi får like mange menn som kvinner i kommunal pleie og omsorg. Det er bra for samfunnet, sier Hanssen.

–Og hvordan skal du klare det?

–Konkurransedyktige lønns- og arbeidsvilkår er nøkkelen. I Hanssens verden er norske menn like enkle som norske kommuner. Money talks.

Angrer på Ryan – men ikke Snåsamannen

–Møtet med enkeltmennesker er tøffere her i Helsedepartementet enn i noe annet departement. Når jeg møter foreldre til ungdom som går på Plata. Det er tøft, sier Hanssen.

–Det må være fristende å gripe inn i enkeltskjebner?

–Det er klart det er fristende, men vi er opptatt av å opptre ryddig, sier Hanssen. Selv fikk han krass kritikk i sommer da det ble kjent at helseministeren hadde ringt tre sykehustopper for å forsikre seg om at vennen og SV-politiker, Inge Ryan, fikk god behandling på Ullevål universitetssykehus.

–De telefonene var en tabbe, slår statsråden kort fast.

–Var uttalelsene dine til VG om at du hadde søkt telefonhjelp hos «Snåsamannen» også en tabbe?

–Nei. Det ble en interessant debatt, mener Hanssen.

–Jeg fikk aldri helt tak på om du mener at Joralf Gjerstad faktisk kurerte sønnen din for kolikk?

–Jeg greier ikke å forklare det på annet vis enn at det var et resultat av samtalen med Joralf. Jeg er jo godt kjent med placeboeffekten, men det var jo sønnen min som ble frisk – ikke meg.

–Tror du på Gud?

–Ja, jeg gjør vel det. Hanssen nøler for første gang på en time.

–Men jeg er ingen ivrig kirkegjenger. Jeg snakker ikke daglig med Herren – ja, bortsett fra med Jens Stoltenberg, da.