Den rødgrønne regjeringen har systematisk hemmeligstemplet en rekke saker fra Stortingets kontrollorgan, Riksrevisjonen, med til dels meget kritiske spørsmål til pengebruken.

Allerede 26. juni oversendte Riksrevisjonen en rekke til dels meget kritiske brev om sentrale saker i valgkampen:

• Mangelfullt vedlikehold av veiene.

• Svak styring med sykehusene, som fører til store underskudd.

• Regjeringens innsats for et inkluderende arbeidsliv.

• Kritiske spørsmål til prosjektstyringen i Posten Norge og NSB.

I tillegg har Riksrevisjonen tatt opp flere kritiske spørsmål med miljøvernminister Erik Solheim om Regjeringens miljøresultater for å redde klimaet.

Disse spørsmålene er også unntatt offentlighet, inntil senere i høst. Begrunnelsen er at sakene ikke er oversendt Stortinget ennå.

–Helt uakseptabelt. Det er spesielt alvorlig i en valgkamp at Regjeringen velger å holde viktig informasjon fra Riksrevisjonen hemmelig, sier Venstre-leder Lars Sponheim. –Dette avslører et grunnleggende udemokratisk sinnelag som jeg tror velgerne ikke aksepterer.

FOTO: Roald, Berit

Hemmelige statsråd-brev.

I løpet av de siste to ukene har statsrådene levert sine svar på kritikken fra Riksrevisjonen.

Seneste i forrige uke sendte statsråd Liv Signe Navarsete tre lange brev hvor hun redegjorde for problemene i NSB, Veivesenet og Posten.

Arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen har også laget en lang, hemmelig redegjørelse hvor han svarer på kritiske spørsmål om innsatsen for å få uføre og sykemeldte i arbeid. Først etter valget blir brevene offentlige.

FOTO: Ruud Solveig

Ap, Høyre og Kr.F.

De rødgrønne kan takke Høyres Erna Solberg og KrFs Dagfinn Høybråten for at velgerne får kjennskap til pengeskandalene først etter valget.

Ved forrige stortingsvalg var allmennheten fortsatt sikret innsyn i sakene. Men en uvanlig allianse bestående av Høyre, KrF og Arbeiderpartiet i Stortinget sikret en regelendring om «utsatt offentlighet» i Riksrevisjonen, med virkning fra sommeren 2006.

Fete titler.

Begrunnelsen var at regjeringen og byråkratene «må bruke betydelige ressurser» for å forsvare seg mot de kritiske spørsmålene før de endelige rapportene ble lagt frem for Stortinget. Høyre, KrF og Ap viste også til at det kunne være «vanskelig å oppnå tilsvarende publisitet når det gjelder beriktigelser» når journalister fremstilte Riksrevisjonens kritikk i fete titler og spissede ingresser.

24. september – ti dager etter stortingsvalget – legger riksrevisor og tidligere Ap-statsråd Jørgen Kosmo to av de kritiske rapportene om tilstanden på norske veier og innsatsen for å få folk i arbeid. En måned etter valget blir resten av sakene offentlige, fire måneder etter at statsrådene fikk kjennskap til kritikken.

Del av valgkampen.

–Jeg synes det er oppsiktsvekkende at SV og Sp er med på et slikt hemmelighold. For folk flest er det åpenbart at dette er brev og rapporter som burde vært en del av det offentlige ordskiftet i valgkampen, sier Sponheim.