Makspris i barnehagene har vært en av Regjeringens største flaggsaker og nevnes som ett av flere tiltak mot økt fattigdom. Beregninger Statistisk sentralbyrå har gjort på oppdrag for Aftenposten, viser imidlertid at ordningen har gitt størst gevinst til dem som tjener mest.
Mange kommuner har nemlig kompensert for maksprisen ved å fjerne den såkalte inntektsgraderingen, som gjør at de som tjener minst betaler minst.
De som tidligere betalte mest for en plass, har fått en gevinst på bortimot 1060 kroner i måneden i gjennomsnitt – eller godt over 11600 kroner i året. Til sammenligning har husholdninger med en samlet inntekt på 250000 kroner bare tjent ca. 575 kroner i måneden eller ca. 6300 kroner i året.
Beregningene gjelder ett barn i kommunal barnehage og inkluderer såkalte matpenger.
Ikke fattigdomstiltak.
–Reformen er oversolgt fra Regjeringens side. De har gitt mer til dem som har mest fra før, sier KrF-leder Dagfinn Høybråten.
–Det stemmer med det vi ga uttrykk for, nemlig at innføring av makspris ville subsidiere dem med de høyeste inntektene, sier Høyre-leder Erna Solberg. Hun mener tallene sier sitt om at maksprisreformen ikke kan nevnes som ett av flere av de rødgrønnes tiltak mot fattigdom.
–Tallene viser at det er den ikke, sier hun.
KrF og Høyre tar til orde for at kommunene i større grad må bruke graderte satser.
–I stedet for å gå lengre i samme retning, bør man nå innføre en plikt for kommunene til å inntektsgradere satsene både for barnehager og SFO, slik at man får en mer utjevnende effekt enn man har hatt med maksprisreformen, sier Høybråten.
Både SV og Ap har i løpet av valgkampen understreket at maksprisreformen er ett av Regjeringens fattigdomstiltak. Statsministeren fastholder at dette er riktig.
–Den har hjulpet mange med å få en barnehageplass. Det ligger i tallenes tale. Det gjør at færre i dag sier nei til en plass av økonomiske grunner. Og vi mener at barnehage i seg selv er forebyggende i forhold til fattigdom, sier Stoltenberg, og peker på forskning som viser at barn som har gått i barnehage, klarer seg bedre enn dem som ikke har gjort det.
Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell (SV) understreker at alle inntektsgrupper har hatt en nedgang i foreldrebetalingen. Han mener det er irrelevant at minimumssatsene faktisk er blitt høyere enn før, og at dette ikke kan brukes som utgangspunkt for å slå fast at lavtlønnede har tapt på reformen. Begrunnelsen er at kommuner uten inntektsgradering har like minimums- og maksimumssatser, og at man derfor ikke kan knytte disse satsene til bestemte inntektsgrupper.
At de som tjener mest, har spart mest, er han imidlertid enig i.
–Hovedformålet med reformen var å få ned prisen på barnehageplasser, slik at flest mulig kan få plass. Det har vi til de grader oppnådd, sier han.
Store forskjeller
SSBs tall sammenligner foreldrebetaling i kommunale barnehager i januar 2003 med tilsvarende tall for januar 2009. Tallene gjelder for ett barn inkludert matpenger og er prisjustert.
Prosentvis er de høyeste satsene redusert med 30 prosent. Til sammenligning er oppholdsbetalingen for familier med husholdningsinntekt på 250000 kroner bare redusert med 20 prosent. En husholdning med inntekt på 500000 kroner har fått en gevinst som er nesten 4200 kroner større i året enn husholdning med halvparten så stor inntekt.
En av forklaringene på utviklingen er at flere kommuner enn før nå har flate satser for alle: Bare 23 prosent av kommunene har i dag inntektsgraderte satser, mot drøyt 40 prosent i 2003.
Selv om Stortinget lovet at ingen skulle tape på innføring av makspris, har tidligere studier for Kunnskapsdepartementet (TNS Gallup, sommeren 2006) vist at 7 prosent av kommunene da hadde inntektsgradering som var dårligere enn før for foreldre med lav betalingsevne. De laveste satsene kommunene har i sitt betalingssystem, har i gjennomsnitt økt etter at maksprisreformen ble innført.
