Tirsdag for en uke siden – ett døgn etter at valglokalene stengte – sto flere medier, valgforskere og politikere i kø med dystre kommentarer om manglende valgdeltagelse på bare 73,7 prosent. « Verste på 80 år» og «en fare for demokrati», lød kommentarene. Høyres Per-Kristian Foss mente dårlig samarbeid på borgerlig side mellom Venstre og Frp bidro til lav deltagelse, mens avtroppende stortingspresident Thorbjørn Jagland mente mangel på valgkampsaker bidro til at så få valgte å stemme.

En uke senere har antallet stemmegivninger økt til 268.2848. Det betyr at antallet registrerte stemmegivninger er rundt 80.000 høyere enn det som ble oppgitt for en uke siden. Valgdeltagelsen er steget til 76 prosent, og tallet øker for hver time som endelige og kontrollerte valgresultater kommer. Valgdeltagelsen var bedre enn både i 2001 og 1993.

– Jeg er veldig overrasket over at det ble så store endringer i valgdeltagelsen. I den grad man har brukt en prognosemodell, så må det være noen forhold man har glemt, sier valgforsker Bernt Aardal ved Institutt for samfunnsforskning.

– Så vi kan avblåse krisen i det norske valgdemokratiet?

– Nå ser det i hvert fall ut til at vi har hatt et normalvalg. Valgdeltagelsent får jo store følger når vi skal analysere valgresultatet, sier Aardal.

Omstendelig valgtelling.

I går og i dag kommer de endelige valgresultatene inn fra fylkesvalgstyrene, som har kontrollert stemmene. I de kommunene som var helt ferdigtellet, lå valgdeltagelsen på 76,9 prosent. I Oslo viser det endelige tallet en valgoppslutning på hele 77,9 prosent.

Økningen i antallet velgere får ingen betydning for selve valgresultatet.

Det er flere forklaringer på at valgdeltagelsen har gått rett til værs sammenlignet med dagen etter valget:

* De første tallene for valgdeltagelse var kalkulert utfra forhåndssstemmer og valgtingsstemmer i de kommunene som hadde rapportert. Først nå kommer de endelige og kontrollerte tallene inn fra alle kommunene.

* Vrakede og blanke stemmer registreres først denne uken. I tallet oppgitt for en uke siden var kun godkjente stemmesedler avgitt på partier med.

* Velgere kan ha møtt opp i valglokalene og deretter ombestemt seg. Disse velgerne registreres nå som å ha avgitt stemme.

Tall- og prognoserot.

Etter valget oppsto det forvirring rundt flere mandater. Tidligere i uken stengte Regjeringen sin valgresultatside, fordi det ble oppdaget flere feil. I morgen møtes Riksvalgstyret for å gjennomgå det endelige valgresultatet. Nestleder i styret, Frps generalsekretær Geir Mo, har allerede kritisert prosessen, og flere av de andre partiene er også kritiske.

– Det er uheldig at folk har vært ut og inn på sikker plass, men det har skjedd før. Det som er forskjellen denne gang, er at det har tatt ganske lang tid, sier lederen i Riksvalgstyret, Berit Brørby.

– Vi må se om noe kan gjøres for å få grundigere opptellinger, og for at resultatet kan komme raskere. Jeg tror folk er kritiske til at enkeltrepresentanter er inne, så ute, så inne igjen fordi det dukker opp flere stemmer. Det tror jeg mange kan oppleve som uforståelig, sier SVs representant i Riksvalgstyret, Kari Pahle.

– Jeg tror folk undrer seg. Alt må på bordet. Så får vi se om noe kan forbedres, sier Venstres representant, Odd Einar Dørum.

Fant igjen stemmene.

I går formiddag dukket de 793 forsvunnede stemmene fra Trones valgkrets i Sandnes opp etter omtelling, en uke etter stortingsvalget.

– Det er svært alvorlig at dette kunne skje, sier fylkesordfører Tom Tvedt.

De siste stemmene fikk ingenting å si for mandatfordelingen, hvor det manglet 200 stemmer for at KrF skulle ta sistemandatet til Frp i Rogaland.