Utskrift er sponset av InkClub InkClub
  • Kristin Halvorsen og Jens Stoltenberg kom med fagre valgløfter om støtte til tannlegebesøk. Men klarer de å holde dem?

    FOTO: MORTEN HOLM, SCANPIX

Gapte høyt, må hoste opp nå

Tak på utgifter til tannbehandling, gratis undersøkelse av eldre. Rødgrønne valgløfter kan bli kostbare. –Men treffer de dem som trenger det mest, spør tannlege.

Rotfyllinger. Tannregulering. Kroner. Broer. Implantater. Stikkordene får flere enn Karius og Baktus til å skjelve.

Utgiftene til slik behandling kan påføre enkeltmennesker skyhøye utgifter. Men ifølge arbeidsprogrammene til både SV og Ap skal staten heretter dekke mye av regningen for tusenvis av nordmenn. Spørsmålet er imidlertid om de rødgrønne finner penger nok til å innfri løftene sine når de nå skal utarbeide en ny regjeringserklæring.

–Løftene vil koste mye penger, føre til nye lovparagrafer og til behov for mer personell, bl annet flere tannleger, sier Inger-Lise Mathiesen, tannlege og visepresident i Tannlegeforeningen.

–Har de gapt for høyt?

–Vet ikke. Men jeg håper de i alle fall treffer dem som trenger det mest, sier hun.

Prisen på en reform vil avhenge av hva de rødgrønne definerer som «nødvendig tannbehandling», og hvor lavt de velger å sette et eventuelt utgiftstak.

I dag bruker privatpersoner rundt 8 milliarder kroner i året på egen tannhelse.

To grep.

Mathiesen gir uttrykk for at det finnes to ulike hovedgrep dersom det offentlige i langt større grad enn i dag skal betale for behandlingen. Politikerne kan blinke ut enkelte grupper som helt eller delvis skal ha gratis behandling, for eksempel ungdom under en viss alder, eldre over en viss alder, langtidssyke, funksjonshemmede eller rusmisbrukere.

En annen vei å gå er å hjelpe alle med høye utgifter – uavhengig av alder, livssituasjon, sykdom. Men en slik høykostnadsbeskyttelse som hun kaller det, kan fort bli svært kostbart for staten.

Løftene.

SV har foreslått et tak på 2500 kroner i året for utgifter til «nødvendig tannbehandling». Sp har dette som en langsiktig målsetning, mens Ap tar til orde for et tak nå – uten å spesifisere nivået.

–Et slikt tak kan selvfølgelig være svært bra for mange. Men det blir neppe fritt frem for alle typer behandling, sier Mathiesen. Hun påpeker at selv om for eksempel svenskene har bestemte regler for hva som dekkes, kan egenbetalingen likevel bli betydelig.

–De vanskeligst stilte vil kunne ha problemer med overhode å dra nytte av systemet. Det er derved usikkert om man når dem som trenger det mest, sier hun.

Treffsikkert.

De rødgrønne har i tillegg listet opp enkeltgrupper de mener skal ha gratis behandling. SV vil at alle under 23 år skal ha gratis behandling. Sp setter grensen ett år tidligere, det samme gjør Ap, men knytter behandlingen til den offentlige tannhelsetjenesten. I tillegg vil Ap gi gratis behandling til folk på kvalifiseringsstønad og gratis undersøkelse til alle over 75 år.

Mathiesen stiller spørsmål om det siste er treffsikkert nok.

–Mange i den alderen er friske, passer på egne tenner og oppsøker tannlege jevnlig. Andre er syke og klarer ikke å ivareta egne tenner, sier Mathisen.

–Hvorfor ikke i stedet sette inn økte ressurser overfor de sistnevnte – og ikke bare gi dem gratis undersøkelse, men også gratis behandling, spør hun. Bl.a. eldre på sykehjem får gratis behandling i dag, men er prisgitt fylkeskommunenes økonomi.

Komplisert i dag.

Uansett hva de rødgrønne nå forhandler seg frem til, håper hun reglene blir enkle å forstå både for pasienter og tannleger, og at omkostningene ved refusjonene ikke er større enn ytelsen som gis.

Dagens system er svært komplisert, og administrasjonskostnadene ved mindre utbetalinger er svært høye. Mathiesen anbefaler dessuten politikerne å knytte pasientenes rettigheter opp mot folketrygden, slik at ikke tilbudet svekkes når fylkeskommunenes budsjetter er oppbrukt.

–Og så skulle jeg gjerne sett at de brukte mer på å forebygge enn å reparere, sier hun.

Regelverket

Karies – tap av tenner

Etter at du har fylt 20 år, betaler du for utgifter som skyldes Karius og Baktus – hvis du er frisk. Karies blir ansett som resultat av dårlig tannpuss og feil kosthold. Mister du en tann fordi den har vært angrepet av karies, må du selv betale for ny. Må du rotfylle, betaler du alt selv. Staten betaler deler av regningen dersom tann eller rot må fjernes ved operasjon. Dersom tennene ramler ut fordi du har marginal periodontitt – tannkjøttbetennelse, kan du få støtte til å sette inn implantat, protese eller lignende – selv om dårlig tannhygiene er en medvirkende faktor også her.

Karies – sykdom

Du betaler bare deler av regningen dersom du fra fødselen mangler tannanlegg, har svekket emalje eller andre tannutviklingsforstyrrelser eller skader som er medfødte eller skyldes bakenforliggende sykdommer som oppstår etter fødselen, eller hvis du på grunn av varig somatisk eller psykisk sykdom har nedsatt evne til å ivareta din tannhelse over tid. Det samme gjelder dersom problemene skyldes at du er blitt tørr i munnen på grunn av for eksempel pillebruk.

Syreangrep m.m.

Du betaler hvis årsaken til hull i tenner er at du har drukket for mye brus eller juice. Staten betaler hvis deler av tennene løses opp på grunn av erosjon som følge av syrepåvirkning, dersom syreangrepet skyldes en sykdom e.l. Folketrygdens regler tar ikke utgangspunkt i sykdomsbildet, men årsakene. Det er tannlegene som må vurdere årsakssammenheng knyttet til syreangrepet.

Visdomstenner

Du betaler dersom visdomstennene må trekkes etter at de er kommet frem og fått hull. Staten betaler store deler av regningen hvis visdomstennene ligger kronglete til og må opereres ut, enten før de kommer frem eller etter at de er helt eller delvis kommet frem.

Tannregulering

Du betaler hele regningen dersom du vil rette opp skjeve tenner fra du er 19 år, hvis ikke behovet for kjeveortopedisk behandling er «svært stort». Frem til det året du fyller 18 år, betaler du en prosentvis del av regningen avhengig av behov. Det er søskenrabatt. Staten betaler 100 prosent av statens honorartakster hvis det er et «svært stort behov». Er det «stort behov», betaler staten 75 prosent – er det et «klart behov», betaler staten 40 prosent. Men dersom tannlegen er dyrere enn det staten refunderer, må pasientene betale mellomlegget. Det kommer i tillegg til den prosentandelen man betaler.

Rus og tenner

Du betaler ikke noe for tannbehandling hvis du er under kommunal rusomsorg eller er over lengre tid på rehabiliteringsinstitusjon. Det offentlige betaler så lenge du er der. Budsjettene kan avgjøre hva slags behandling du får. Er behandlingen halvferdig når du forlater institusjonen, må du betale resten selv. Du betaler heller ikke hvis du går på metadon eller Subutex. I tillegg kan du få gratis tannbehandling ved lavterskel helsetilbud i enkelte kommuner.

Tenner og ulykker

Du betaler bare en del dersom du slår ut tre tenner på jobb, fordi folketrygden anser det som en yrkesskade. Skjer det på fritiden, og du har privat forsikring, betaler du evt. bare egenandel til forsikringsselskapet. Folketrygden betaler deler av regningen når «skaden er av vesentlig betydning for funksjon og estetikk». Behandling må være påbegynt innen ett år etter at ulykken fant sted. Det gis bare støtte til første gangs behandling.

Eldre og uføre

Du betaler fullt ut for alt fra plomber til broer dersom du bor hjemme og ikke har hjemmesykepleie. Pleies du av pårørende, må du også betale alt selv. Fylkeskommunen betaler hele regningen (med unntak av kjeveortopedisk behandling) dersom du er på sykehjem e.l. og har vært der i tre måneder og blir værende en stund, eller dersom du har hatt hjemmesykepleie i like lang tid. Men dersom fylkeskommunen har trange budsjetter, og du må trekke en jeksel, er det ikke sikkert det er penger til en bro. Noen steder tilbys du da en «pragmatisk løsning» – du må betale for bro, men får kanskje en protese gratis.

Les også

Siste fra seksjon

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Tjenester

Siste fra BT

Siste fra Adressa

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer

Profilerte lederstillinger

Profilerte stillinger