Ap er helt avhengig av Høyres hjelp for å få vedtatt EUs datalagringsdirektiv – og unngå Norges første EØS-veto. SV, Sp, Venstre, KrF og Frp har allerede gjort det klart at de vil legge ned veto mot direktivet.

Høyre-leder Erna Solberg vedgår at det sitter langt inne for Høyre å gå inn for at Norge skal reservere seg, men understreker overfor Aftenposten at det ikke kan utelukkes når det gjelder datalagringsdirektivet.

I dag sender Solberg et brev med 14 spørsmål til Statsministerens kontor.

– Vi mener alvor med at det kan bli aktuelt å bruke reservasjonsretten. Personvernet er en kjernesak for Høyre. Hvis Regjeringen f.eks. ikke legger opp til gode nok kontrollmekanismer, kan ikke Ap regne med Høyre, sier Solberg.

Høyre ber også Regjeringen gjøre rede for hvilke konsekvenser et eventuelt norsk veto vil få for EØS-avtalen, for politisamarbeidet og for norsk politis evne til å bekjempe ulike former for kriminalitet. Høyre vil at Regjeringen klargjør hvor lang lagringstid den vil foreslå; 6 eller 24 måneder? Høyre er også opptatt av at det skal være en høy terskel for å få tilgang til trafikkdata, og vil vite hvilke forbrytelser – hvilke strafferammer – som «kvalifiserer» til utlevering av data.

10 nei-stemmer nok.

– Regjeringen må være klar over at selv om dette er en EØS-sak, så er gjennomføringen av direktivet avhengig av nasjonal politikk. Disse tingene må gjøres grundig og skikkelig hvis Regjeringen skal få flertall, sier Solberg.

Etter at KrF før helgen landet på et nei-standpunkt, er det nok at 10 (av 30) Høyre-representanter stemmer nei for at det skal bli flertall for å ta i bruk reservasjonsretten. Seks Høyre-representanter har allerede erklært, i alle fall internt, at de er imot direktivet (Torbjørn Røe Isaksen, Michael Tetzschner, Nikolai Astrup, Frank Bakke Jensen, Elisabeth Aspaker, Anders B. Werp), men uten at de har tatt standpunkt til om de er for å bruke veto. Profilerte representanter som Ine Marie Søreide, André Oktay Dahl og Bent Høie har i tillegg uttrykt stor skepsis til direktivet.

– Kan Høyres representanter bli fristilt, Solberg?

– Vi har ikke tradisjon for det, men jeg utelukker ikke at det kan skje. Det avgjøres av stortingsgruppen helt til slutt.

– Hvor står du i denne saken?

– Jeg er blant dem som mener at et veto sitter langt inne, men at dette avhenger av hvilke systemer som lages for en eventuell implementering. Det er ikke selvsagt at jeg lander på «ja» til direktivet.

Formelt sett vil et veto kun resultere i at EØS-avtalens bestemmelser om databeskyttelse blir satt ut av funksjon. Men mange i Ap har uttrykt frykt for et norsk veto kan sette EØS-avtalen i spill, et EU kan komme med motreaksjoner utover dette.

– Tror du EØS-avtalen «settes i spill» med et veto?

– Dette er ikke et sentralt direktiv for EU, som berører de fire friheter, men det er åpenbart likevel et viktig direktiv, både for EU og Norge.

KrF-ledelsens vurdering er at direktivet ikke går til kjernen av EØS-avtalen, og derfor ikke vil bli møtt med motreaksjoner fra EU.

Solberg avviser at kravlisten til Stoltenberg er skreddersydd for å få svarene hun trenger for å få Høyre til å støtte direktivet.