– Dessverre er det slik. Det er den klassiske historien i kampen mot terrorisme. Når de store spørsmålene, som USAs nasjonale sikkerhet, kommer opp, så blir de aller fleste andre spørsmål lagt til side. Da får de landene som selv har store problemer med ekstremister, større frihet i bytte mot samarbeid med vestlige land. Og vestlige land skyver «mindre» problemer til side for at det ikke skal klusse til samarbeidet, sier Henrik Thune, seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt.

Han påpeker at det har skjedd en rekke ganger før når Vesten, spesielt USA, har hatt sterke interesser. Det siste eksempelet er kanskje Pakistan, men av land i Midtøsten så hører definitivt Egypt, Jordan og Saudi-Arabia med på listen.

Gjenytelse

Det var sikkerhetsanalytiker Arne Elias Corneliussen som i gårsdagens Aftenposten fortalte om sitt nye håp for at Martines antatte drapsmann, Farouk Abdulhak, skal bli stilt for retten i Storbritannia. Corneliussen er rådgiver for Martines far, Odd Petter Magnussen, og er for tiden i Jemen hvor Abdulhak gjemmer seg. Jemen har ikke noen utleveringsavtale med Storbritannia.

– Fordi Jemen nå er på topp i det internasjonale nyhetsbildet, vil Martine-saken om kort tid eksplodere i amerikanske og arabiske medier, sa Corneliussen. Hun la til at det vil påføre Abdulhaks familie så stor skam når befolkningen får vite at familien skjuler en mann mistenkt for voldtekt og drap, at en utlevering vil tvinge seg frem.

Corneliussen minnet også om at det i slutten av januar vil være en internasjonal konferanse om Jemen i London hvor det vil bli vedtatt å gi økt støtte til det jemenittiske styrets kamp mot Al-Qaida.

– Denne støtten gir rike land naturligvis ikke minst ut fra egen interesse av å bekjempe terroristene. Men hvorfor ikke likevel kreve at Jemen yter noe tilbake, sa Corneliussen, og mente utlevering av den drapssiktede Farouk Abdulhak vil være et utmerket krav.

Men Henrik Thune tror ikke USA eller andre land vil nevne Martine-saken med et ord. Og det er ikke bare fordi de vestlige landene i større grad vil stryke Jemens myndigheter med hårene av egeninteresse.

– Det ville være diplomatisk uhørt og politisk umulig for vestlige land å koble støtte til Jemens kamp mot terrorister mot Martine-saken, sier Thune. Når det kommer til norske myndigheters mulighet til å få en slik sak tatt opp i denne sammenhengen, mener Thune vi må erkjenne at Norges innflytelse er ekstremt liten når store saker som terrorisme og USAs nasjonale sikkerhet står på dagsordenen.

Press mot familien

Også Cecilie Hellestveit, fredsforsker og stipendiat ved Senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo, tror Martine-saken vil lide av terrorjakten.

– Det storpolitiske spillet som nå utvikler seg i Jemen, kommer dessverre ikke Martine-saken til hjelp. Spesielt amerikanerne er avhengig av å spille på lag med jemenittiske myndigheter, og vil ikke ta opp kritiske eller kontroversielle saker, sier Hellestveit

Hun mener det er urealistisk at noen stormakt nå vil legge press på Jemen i forhold til utlevering av den mistenkte drapsmannen Farouk Abdulhak.

– Løsningen er etter min mening å legge press på Abdulhaks far og familie. Den mest virkningsfulle kanalen er altså den uformelle. Det beste vil være en økt oppmerksomhet om Martine-saken i internasjonale medier. Abdulhaks far, Shaher Abdulhak, er svært mektig og rik og han kan oppleve negativ omtale som ukomfortabelt for sitt renommé som forretningsmann, sier Cecilie Hellestveit.