Kriminelle utlendinger meldes inn i folketrygden

Aftenposten skriver onsdag at utlendinger som kommer til Norge og gjør noe straffbart som gir mer enn ett års fengsel, automatisk blir medlem av folketrygden.

Grunnlaget er en lovtolkning som Regjeringen la frem i november.

Saken ble tatt opp i Storingets spørretime onsdag formiddag, og justisminister Knut Storberget (Ap) måtte svare.

Gjør ny vurdering

- Hva er signaleffekten av dette? Er ikke dette egentlig å belønne kriminalitet og samtidig senke terskelen for å begå kriminalitet i Norge? spurte KrFs representant i Arbeids- og sosialkomiteen, Kjell Ingolf Ropstad.

- Regjeringen satser for å få flere utenlandske til å sone i hjemlandet. Sett i det lyset er det mildest talt svært uheldig at man ved soning av en lengre dom i Norge, opparbeiderer seg rettigheter i folketrygden, svarte Storberget.

Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm (Ap) sier hun vil ordne opp i trygderettighetene til utenlandske fanger.

FOTO: Kirknes, Magnar

I en pressemelding opplyser arbeidsminister Hanne Bjurstrøm (Ap) at hun vil gjøre en ny vurdering av trygderettighetene.

– Jeg ser at opplysningene som fremkommer i media i dag kan virke urimelige og i strid med allmenn rettsfølelse, sier statsråden.

Bjurstrøm sier hun vil vurdere om det er behov for lovendringer, der trygderettighetene til utenlandske fanger begrenses.

- Tolkningsstrid

Storberget påpekte at lovgivningen sender et uheldig signal både innad i Norge og utad.

- Den gjør kampen mot kriminalitet vanskeligere.

Han understreket at det dreier seg om en tolkningsstrid. Regjeringens standpunkt ble konstatert i revidert statsbudsjett i fjor vår. Spørsmålet dukket opp igjen etter flere enkeltsaker med uenighet om hvilke rettigheter utenlandske fanger har, blant annet når det gjelder sykehusbehandling.

Embetsverket mente arbeids- og inkluderingsministeren burde dekke regningen. Etter prinsippspørsmål ble folketrygdloven tolket dit hen at fanger som soner en dom på minst 12 måneder får medlemskap i folketrygden. Dermed får de også rett til pensjon og dekning av helseutgifter - selv om de kom ulovlig til Norge.

- Nå står vi her som politiske ledere og oppfatter dette som en uakseptabel rettstilstand, sa Storberget.

Særlig sterkt reagerer opposisjonen på at utlendinger som gjør noe så alvorlig at straffen blir på minst tre år, får rett på grunnpensjon fra de fyller 67 år. Tre års soning utgjør 3/40 grunnpensjon, tilsvarende 455 kroner i måneden.

Syv av ti straffedømte utlendinger i norske fengsler soner mer enn ett års straff.

Ba om endring

KrFs Knut Arild Hareide fulgte opp med å stille spørsmål ved koordineringen internt i Regjeringen.

Knut Arild Hareide (KrF) stilte spørsmål ved Regjerings interne koordinering og ba om en snarlig opprydding.

FOTO: Holm, Morten

Storberget forklarte at saken ligger på bordet til arbeidsminister Hanne Bjurstrøm (Ap). Etter å ha lest Aftenpostens sak onsdags morgen, tok Storberget straks initiativ og ba om en utredelse fra statsråd Bjurstrøm.

- Jeg har bedt om et svar på om dette er riktig, og at vi i så tilfelle får dette endret, forsikret han, og fortsatte:

- Arbeidsministeren har i en enklæring gitt klart uttrykk for at hun vil gå inn i denne saken raskt. Og dersom loven er slik å forstå som det står beskrevet i dag, så er det et klart behov for endring. Jeg har troen på at det er en oppgave hun tar fatt i. Regjeringen mener lovgivningen skal samsvare med folks rettsfølelse.

Arbeids- og velferdsdirektoratet bygger sin praksis på at når en norsk domstol har avsagt en dom med den følge at en person tvinges til å oppholde seg her i landet, må vedkommendes opphold i landet anses som lovlig.