– Oj sann, dette var et spenstig forslag!

På Majorstutunet sykehjem i Oslo vet de ikke helt om de skal være positive eller negative til ekspertgruppens forslag om alle syke skal jobbe «litt» etter åtte uker.

– Hvis vi lykkes med å få til graderte sykemeldinger så vil dette være et vinnerprosjekt for oss. Men hvis vi mislykkes vil det bli en tapsbombe som vi ikke klarer å dekke inn for, sier sykehjemslege Peter Major.

Sykehjemmet sliter med et av Oslos høyeste sykefravær, på hele 13 prosent. Det meste er langtidsfravær. Får de ikke de langtidssyke aktivisert, vil kostnadene bli enorme.

Da ekspertgruppen i går la frem økt bruk av graderte sykemeldinger som riktig medisin for et stadig sykere Norge, var både SV, Høyre, arbeidsministeren, statsministeren, LO, NHO og resten av Organisasjons-Norge, rørende positive.

Utstøting

Men en av Norges mest erfarne forskere på inkludering i arbeidslivet, Solveig Ose mener ekspertgruppens forslag kan bidra til at flere støtes ut av arbeidslivet. Det er stikk i strid med hovedmålet med den såkalte IA-avtalen som nå er til forhandling. Ose er spesielt kritisk til forslaget om at arbeidsgiverne skal betale 20 % av regningen for de som er 100 % sykmeldte etter at det er gått 8 uker.

– Det er grunn til å tro at en økning i arbeidsgivers utgifter ved langtidsfravær vil gjøre enkelte virksomheter mer kynisk i sine ansettelser. Og det vil i så fall være det motsatte av integrering, sier Ose som i fjor ledet arbeidet med å evaluere IA-avtalen på oppdrag fra Regjeringen.

– Hvilke grupper kan bli skadelidende hvis arbeidsgivere blir mer restriktive med å ta inn folk som kan forventes å ha høyt sykefravær?

– Jeg er redd det kan komme til å ramme spesielt kronikere og eldre. Men også ungdom kan få økte vansker med å komme inn på arbeidsmarkedet fordi hvert fått et dårlig rykte i forhold til fraværsadferd, sier Ose. Frps Robert Eriksson var en av få som i går kritiserte ekspertgruppens innstilling – av samme grunn som Ose. Han frykter så mange som 100.000 nye uføretrygdede som følge av det økte arbeidsgiveransvaret.

Lederen for ekspertutvalget, Arnstein Mykletun, avviser at forslagene kan føre til utestenging.

– De aller fleste som er mye syke og mye borte fra jobb er det i perioder på noen uker av gangen. For disse gruppene vil sykefraværet bli mindre belastende for arbeidsgiver med vårt forslag, fordi de kun betaler for de 10 første dagene i stedet for 16. Først etter åtte uker kan det bli et økt ansvar, men da kun om det er umulig å få til en gradering, og det er det i de fleste tilfeller ikke.

Mykletun avviser også at mange flere vil bli tvunget til å ta oppgaver på sin arbeidsplass som de ikke ønsker eller er ansatt for å gjøre.

– Men hvis jeg som journalist får musearm og ikke kan skrive, ser du for deg at jeg må jobbe i resepsjonen dersom jeg selv ikke ønsker det?

– I de fleste tilfellene vil en gradert sykemelding innebære at man gjør litt mindre av det man gjør til daglig, sier Mykletun.

Hverken statsminister Jens Stoltenberg eller arbeidsminister Hanne Bjurstrøm vil si noe nærmere om hva de ser for seg av økte krav til at ansatte må jobbe delvis med oppgaver de selv ikke ønsker. Men LO-leder Roar Flåthen tror de fleste vil vende det andre kinnet til når alternativet er å stå helt utenfor.

– Hvis alternativet er å bli hjemme eller bli uførepensjonist, tror jeg de fleste vil være med på å bytte oppgaver, sier Flåthen.

Tyngre for kolleger

Hjelpepleierne Berit Hansen og Bente Frisholm ved Majorstutunet sykehjem tror det kan bli en utfordring for kollegene dersom de sykmeldte skal tilbake i jobb, men kun i små stillingsbrøker hvor de skal gjøre enkle ting.

– Det meste fraværet her skyldes plager med rygg, skuldre og knær på grunn av tunge løft og tungt stell. Hvis man skal være delvis i jobb, og kun gjøre de enkleste tingene, blir belastningen tyngre på kollegene. Det kan jo igjen føre til økt sykefravær, sier de.