Utskrift er sponset av InkClub InkClub
  • Professor Janne Haaland Matlary mener det meste av Inger Lise Hansens tankegods er nedfelt i KrFs manifestet vedtatt på landsmøtet i 1999 .

    FOTO: OLAV OLSEN

- All menighet må ut

Skal KrF ha en fremtid i norsk politikk, må partiet følge nestleder Inger Lise Hansens kurs, mener professor i statsvitenskap, Janne Haaland Matlary.

Den tidligere statssekretæren i Bondevik I-regjeringen har med interesse fulgt debatten etter at KrF-nestlederen ville fjerne bekjennelsesparagrafen, si ja til homoekteskap og fornye Israel-politikken. Hun skjønner ikke helt kritikken fra kristenkonservative miljøer. Matlary sier at de fleste av Hansens tanker står dypt plantet i Det kristendemokratiske manifestet som KrF vedtok på landsmøtet i 1999, og som Matlary var hovedarkitekten bak.

– Det blir spesielt å kritisere henne så lenge det prinsipielle i det hun sier er i tråd med manifestet som skal være det ideologiske rammeverket for KrFs politikk, sier Matlary, som er katolikk.

Professor Janne Haaland Matlary var statssekretær fra 1997–2001 og ledet KrFs utenrikspolitiske utvalg i 2001–2003. Hun var nummer to på Oslo KrFs valgliste i fjor.

Daværende statsminister Kjell Magne Bondevik ville fornye partiet og ga Matlary i oppdrag å lede arbeidet med et kristendemokratisk manifest. Det bygde på kontinental kristendemokratisk tenkning slik det bl.a. finnes i det tyske CDU. Bondevik drømte om at KrF skulle bli et kristendemokratisk parti etter europeisk mønster.

– Men manifestet førte tydeligvis ikke til den modernisering av partiet som må komme. Manifestet slår fast at et politisk parti noe helt annet enn en legmannsbevegelse, men jeg ser fortsatt mye legmannsbevegelse i KrF, sier Matlary.

Personlig tro

Hun trekker frem KrFs bekjennelsesparagraf som et eklatant brudd med kristendemokratisk ideologi.

– Personlig tro har ingen direkte relevans for politikk. Det er nesten utrolig at et parti i 2010 har et krav om kristentro til sine tillitsvalgte, sier Matlary.

– Hva ville vi si til et muslimsk folkeparti med krav om trostilhørighet? Menneskerettighetene sier at alle kan delta i politikk og stille til valg, da kan man ikke ha slike krav. Bekjennelsesparagrafen diskriminerer fordi den setter andre krav enn å være norsk borger for å ha politiske verv.

Hun råder partiet til å renske ut alt som smaker av menighet.

– Det er helt avgjørende hvis KrF skal være et aktuelt alternativ for folk flest. I dag tror jeg KrF oppfattes som et parti for kristne; og det er veldig synd. Det er så mange mennesker som vil ha fokus på seriøse saker i en tid som er så kommersialisert og overfladisk.

Hun sier at KrF i dag også «mangler en helhetlig politikk på flere områder».

Partiet må være like troverdig på industripolitikk som på bioetikk, for å si det slik. Hun sier utenrikspolitikken må bygge på internasjonal folkrett og menneskerettigheten, ikke på religiøse tekster.

– Punktet i programmet om å arbeide for å flytte ambassaden til Jerusalem er en raritet. Jerusalem er sentral for tre religioner, og er derfor av internasjonal betydning. Dessuten kan ikke Norge blande seg inn i hvor andre land har sin hovedstad. Dagfinn Høybråten har moderert Israel-Palestina-politikken og er på linje med hovedfeltet i norsk politikk, men likevel kan enkelte KrF-ere fortsatt oppleves som mer sionistiske enn sionistene.

– Hvis KrF fjerner kravet om kristentro: Hva skiller da partiet fra for eksempel Høyre?

– Etter at Høyre fjernet seg fra verdikonservatismen målbåret av Jan P. Syse og Lars Roar Langslet, er det behov for et kristendemokratisk parti. En kristendemokratisk KrF kan bli et alternativ til liberalisme og materialistisk sosialisme. Etiske spørsmål rundt menneskeverd vil bli stadig viktigere når vi kan produsere «designerbabies». Også familiepolitikken er nødt til å bli mer sentral. Kristendemokratisk ideologi har et solid rammeverk for å analysere dette.

Matlary mener KrF kan lære av det tyske CDU og Angela Merkel.

–I CDU hersker den rasjonelle og fornuftige debatt. CDU er et parti som kan gå i regjering både til høyre og venstre, som også KrF kan. En regjering med Ap og mellompartiene kan sitte svært lenge, for eksempel, og eliminere populistiske partier som SV og FrP fra makten. Etter sentrums død er det umulig å se for seg H-KrF alene, da må man ta med FrP hvis det skal bli noe reelt. Vil man det?

Matlary sier hun finner mye av det hun etterlyser – i KrFU.

– Den nye generasjonen i KrFU er meget godt skolerte, har internasjonal erfaring og er ideologisk bevisste. Inger Lise Hansen er en av dem. Hun mener også Knut Arild Hareide er et opplagt lederemne på sikt.

Les også

Kommentarer

Siste fra seksjon

Basert på subsidiaritetsprinsippet (egentlig «nærhetsprinsippet»); bygger på at avgjørelser skal tas på lavest mulig nivå. Samfunnet bygges nedenfra; først individet, så sosiale fellesskap som familien, så det sivile samfunn. Staten trer bare inn hvis nødvendig. Anser mennesket som et materielt og åndelig vesen, som er født etisk og rasjonelt. Illegitimt å blande inn tro. Politikk er basert allmennetiske prinsipper og et menneskesyn fra antikken av, sterkt influert av kristendom. En «tredje vei» mellom markedsliberalisme og sosialisme, med kristent og humanistisk verdigrunnlag.

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Tjenester

Siste fra BT

Siste fra Adressa

Siste fra fevennen

Siste fra aftenbladet

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer

Profilerte lederstillinger

Profilerte stillinger