Les også:

I går gikk Kripos knallhardt ut i Aftenposten og advarte mot konsekvensene av at Norge sier nei til EUs datalagringsdirektiv. Ifølge Kripos-ledelsen risikerer Norge å bli en frihavn for kriminelle når teleselskapene om kort tid reduserer lagringstiden for trafikkdata – og Norge samtidig sier nei til direktivet.

Nå ønsker flere sentrale Frp-ere å endre partiets nei-standpunkt. Argumentasjonen til Kripos gjør inntrykk i Frps stortingsgruppe.

–Jeg har stor forståelse for Kripos’ argumenter. Det er et paradoks at Frp, som tradisjonelt ønsker å gi politiet alt nødvendig verktøy for å bekjempe kriminalitet, nå stiller seg helt på sidelinjen i denne saken fordi vi har tatt standpunkt for tidlig. Jeg vil jobbe for at Frp snur. Og det er mitt inntrykk at det er mange i Frps stortingsgruppe som tenker som jeg, sier Hans Frode Asmyhr (Frp) i justiskomiteen.

Nye argumenter

Dermed er trolig ikke Ap avhengig av kun Høyres hjelp for å hindre at Norge tar i bruk reservasjonsretten i EØS-avtalen. Aps regjeringspartnere SV og Sp er imot. Det samme er Venstre og KrF. Frp har vært nei-parti helt til nå, etter et vedtak i Frps landsstyre i forrige periode.

Nå ønsker flere i Frp å hjelpe Ap.

–Vi må si ja, men samtidig legge inn begrensninger som sikrer personvernet. Det er klart at informasjonen som ligger i datatrafikk må være tilgjengelig for politiet når det skjer grov kriminalitet. Det er flott at Kripos nå toner flagg, sier Jan Arild Ellingsen (Frp).

Også Åse Michaelsen (Frp) er skeptisk til partiets standpunkt.

–Med den kunnskapen vi hadde i forrige periode, så ble det et nei. Nå har vi fått nye argumenter som vi må ta innover oss. Det foregår en intern debatt i partiet, og det er klart at mange i Frp nå er for.

Folkeavstemning

Nestleder i Frp, og leder i justiskomiteen, Per Sandberg sier det er åpenbart at kriminalitetsbekjempelsen rammes når selskapene kutter lagringstiden. –Og det kan vi ikke være med på. Den dagen Stortinget skal ta stilling til direktivet kan det ha skjedd mye som fører til at Frp må ta en ny vurdering. Men foreløpig er vi ikke der.

Sandberg vedgår at Frp, fra å være et nei-parti, nå er splittet.

–Nei-vedtaket var tatt på prinsipielt grunnlag, basert på personvernhensyn i Frps prinsipprogram. Når nye momenter dukker opp, tar vi det innover oss. På vårt landsmøte i april kan det også bli vedtak om at Frp vil gå for en folkeavstemning.

Leder i Politiets Fellesforbund, Arne Johannessen, mener at hvis Frp skal ha troverdighet som lov-og-orden-parti, må partiet snu.

–Sandberg har sagt at hvis han får dokumentert det politifaglige behovet, så er han villig til å vurdere saken på nytt. Frp vil miste troverdighet i sin kriminalpolitikk hvis ikke partiet nå snur, etter så klare signaler fra Kripos.

Frp har tradisjon for å binde stortingsgruppen. Etter det Aftenposten erfarer er det flere i Frp som ønsker å bryte ut hvis nei-standpunktet opprettholdes.

–Da vil jeg be om å bli fristilt, sier Ellingsen.

Stasi-holdninger

Påtroppende Venstre-leder Trine Skei Grande reagerer sterkt på Kripos-ledelsen påstander.

–Vi kan ikke ha det slik at alle borgere overvåkes til enhver tid. Dette er uttrykk for holdninger som preget Stasi-regimet i Øst-Tyskland, der man samlet inn mest mulig informasjon om borgerne.

Skei Grande er veldig overrasket over at Kripos går så hardt ut, og «virker så lite informert». –De kjenner godt til mulighetene som allerede finnes i dagens lovverk.

Leder i Stopp Datalagringsdirektivet, Lars-Henrik Paarup Michelsen, mener Kripos bløffer når man sier at et nei til direktivet vil få dramatiske konsekvenser. Han sier politiet siden 2005 har hatt mulighet til å innhente trafikkdata som bevissikring i konkrete saker.

–Å masseovervåke befolkningen vil selvsagt være nyttig for politiet, det sier seg selv, men det er selvsagt helt uspiselig i et demokrati. Derfor møter også direktivet motstand i rettsvesenet rundt om i Europa.