Endrer trolig datalagring

EU gjennomfører nå sin egen evaluering av det omdiskuterte direktivet som skal presenteres i september. Aftenposten har fått tilgang til en foreløpig – og hemmeligstemplet – utgave av evalueringen. EU-kommisjonen har nettopp fått den på sitt bord. Den har ikke trukket sine konklusjoner ennå.

Men funnene – som er basert på innspill fra medlemslandene, teleselskaper og datatilsyn – er såpass klare at eksperter Aftenposten har snakket med, tror de vil få følger for direktivet.

– Dette vil trolig føre til endringer i direktivet, sier en av Norges fremste EU-jurister, professor Finn Arnesen ved Senter for europarett, som har gått gjennom rapporten for Aftenposten.

For

Tilhengernes argumenter:

• Vil oppklare mer kriminalitet, bl.a. kriminalitet som foregår på nettet.
• Vil redusere politiets ressursbruk.
• Politiet plikter å bistå utenlandsk politi med trafikkdata i grenseoverskridende kriminalitet.
• Norsk politi kommer i utakt med omverdenen uten direktivet.
• Et godt personvernsystem og domstolskontroll vil hindre misbruk.

Mot

Motstandernes argumenter:

• Vil innebære et stort inngrep i personvernet.
• Alle blir behandlet som potensielle lovbrytere – en speilvending
• Av rettstilstanden.
• Tiltakene er lette å omgå for rutinerte kriminelle.
• Bare lovlydige borgere og «småkriminelle» vil rammes, ikke organiserte kriminelle.
• Persondata på avveie kan misbrukes.

Til høsten

Samtidig har en splittet norsk regjering gjennomført en høringsrunde om hvorvidt man er for eller imot innføring av direktivet. Høringsrunden ble avsluttet mandag. Ap ser ut til å gå samlet for, mens SV og Sp vil ta dissens. Ap er avhengig av hjelp fra Høyre og eventuelt Frp for å få flertall for å hindre Norges første EØS-veto. Regjeringen har bebudet en proposisjon til høsten.

Den mest overraskende konklusjonen i rapporten er at direktivet ikke har bidratt til å redusere kriminaliteten eller øke oppklaringsgraden. Samtidig slås det fast at trafikkdata er viktig for kriminalitetsbekjempelse. Flere av landene har imidlertid hatt direktivet på plass i kort tid, så tallene er noe usikre. Evalueringen viser at land som Frankrike, Storbritannia og Tsjekkia er storbrukere av trafikkdata, mens andre land bruker det i mindre grad.

Rapporten avdekker at direktivet har ført til store ulikheter i nasjonalt regelverk, konkurransevridning mellom teleselskapene og høyst ulik praksis når det gjelder hvem som skal «betale regningen» for lagring og utlevering. Et viktig formål med direktivet var å skape like vilkår i IT-næringen.

Må vente

Direktør i IKT-Norge, Hallstein Bjercke, sier rapporten er så dramatisk at hele direktivet kan bli trukket tilbake. Han sier rapporten kommer samtidig som det er betydelig usikkerhet internt i EU rundt direktivet, og viser spesielt til Tyskland og Sverige.

- Det er uklokt å innføre noe som om kort vil bli endret direktør Hallstein Bjercke i IKT-Norge

– Uansett er jeg overbevist om at dette i det minste betyr at det vil bli endringer i direktivet.

Bjercke mener Norge derfor bør vente med å ta stilling.

– Det er uklokt å innføre noe som om kort vil bli endret. Da er det bedre å vente, og se hva det blir til, sier Bjercke.

Professor Finn Arnesen er ikke enig med Bjercke.

– Slik jeg leser rapporten, er det er ingen som stiller spørsmål ved hensiktsmessigheten ved direktivet og datalagring, selv om det påpekes svakheter. Jeg ser ingen generell grunn til at den norske prosessen bør endres eller utsettes som følge av dette. Tvert imot gir rapporten verdifulle innspill til den norske debatten om hva som skal være nasjonal politikk ved en implementering.

Han sier det til og med kan være fordel – hvis Norge skal si ja – at det skjer før endringer eventuelt kommer.

– Hvis Norge for eksempel har lagt en høyere terskel for å gi politiet tilgang på trafikkdata enn det som vil følge i det endelige direktivet, så vil Norge stille med sterke kort om en vil beholde en slik høy terskel.

Mindre handlefrihet

Direktivet gir landene stor handlefrihet når det gjelder lagringstid (6–24 måneder), tilsyn, kostnadsfordeling, valg av teknologi osv.

Arnesen sier han synes det er vanskelig å spå hvilke endringer som kan komme, men at det kan skje en begrensning i landenes handlefrihet for å oppnå målsettinger om harmonisering og like konkurransevilkår.

– Det kan bli en standardisering av lagringstid, f.eks. til ett år. Også med hensyn til hva som skal defineres som «alvorlig forbrytelse», og som derfor kan gi politiet tilgang, kan det komme en standardisering.

Påtroppende Venstre-leder Trine Skei Grande mener rapporten må føre til at hele direktivet vurderes på nytt i EU.

– Rapporten gir et godt faktagrunnlag til å vurdere hele direktivet på nytt. At 70 prosent av dataene brukes før det har gått tre måneder, viser at dagens regelverk gir politiet et godt nok verktøy.

Helga Pedersen, parlamentarisk leder i Ap, har tatt et klart standpunkt for direktivet. Hun mener svakhetene som påpekes, vil være nyttige for å vurdere hva som skal bli nasjonal politikk for direktivet.