– Dette forslaget må trekkes, sier Trond Helleland (H) i justiskomiteen på Stortinget.

Det er brutt ut åpen strid om en prøveordning med elektronisk stemmegivning via hjemmepc’en, som Kommunaldepartementet skal innføre ved kommune- og fylkestingsvalget i 2011. For å få flere unge til å stemme, vil myndighetene la folk sitte hjemme, ved sin egen PC, og la dem gjøre borgerplikten der.

Men det betyr også at foreninger, interesseorganisasjoner og menigheter kan sette opp en PC i sine lokaler og la folk stemme der. Uten at det er et krav om at ingen skal se hva man stemmer på, som i et ordinært valglokale.

11 kommuner skal være med på en forsøksordning. Men like før påske trakk Drammen seg. Flertallet bestående av Høyre og Ap ville ikke. I fjor ble det oppstandelse da det ble hevdet at stemmer var forsøkt kjøpt og solgt, blant annet med kebab som belønning.

Skeptisk

Varaordfører Freddy Hoffmann (Frp) sier at kebabhendelsene fikk flertallet til å si nei.

– Det var beskyldninger om kjøp og salg av stemmer, vi hadde hendelser hvor familieoverhoder prøvde å følge døtre inn i stemmeavlukket. Det er den ene siden. Den andre er at vi prøvde e-valg i skolevalget sist, men det førte ikke til noen økt stemmegivning. Kodene var rotet bort, og vi fikk stemmetall på bare 8–9 prosent, sier Hoffmann. Frp er splittet i saken, men stemte for e-valg.

– Jeg har inntrykk av at Drammen så for seg elektronisk valg som avstemning i valglokalet, eventuelt at man kunne møte noen syke og uføre i bil utenfor med en form for elektronisk avstemning. Det har ikke vi problemer med, sier Trond Helleland.

Han er parlamentariker og valgobservatør i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) og reiser rundt og overvåker valg.

– Dette bryter jo mot selve hovedregelen vi følger. I valghåndboken fra OSSE står det svart på hvitt at «enhver stemmegivning utenfor stemmelokalet kompromitterer prinsippet om hemmelig valg». Det skal være en ramme rundt selve valget som hindrer at noen kan influere det og se hva man stemmer.

Høyre har fått en uavhengig betenkning fra jusprofessor Eivind Smith. Konklusjonene hans er helt klare. Stemmegivning i ukontrollerte omgivelser vil gå på bekostning av frie og hemmelige valg. Regjeringen har kommet med «lite overbevisende» argumenter, det står i strid med gjeldende lov om hemmelige valg som Norge også internasjonalt har forpliktet seg til. Smith mener man må være svært forsiktig med å uthule frie og hemmelige valg.

Angrefrist

Kommunaldepartements svar på anklagene er en ordning med angrefrist. Har man stemt elektronisk, enten ved å ha sittet hjemme alene, ute i en organisasjon eller menighet – vil man allikevel kunne møte opp i valglokalet og stemme. E-valget skal skje i forhåndsstemmeperioden.

– Det viktigste er at man kan angre seg så mange ganger man vil. Hvis man har avgitt stemme én gang under press, vil den som har presset deg ikke kunne hindre at du stemmer en gang til, sier statssekretær Dag Henrik Sandbakken (Sp) i Kommunaldepartementet. Han viser til at Sveits bruker e-valg og brevstemmer i landets mange folkeavstemninger.

– Dette bryter med internasjonale bestemmelser, ifølge både jusprofessorer og norske valgobservatører?

– Vi er veldig klare på at dette ikke bryter internasjonale forpliktelser. Jeg kan vise til Europarådet og Veneziakonvensjonen som er lovtolkningsorgan for Europarådet. De har drøftet prinsippet ved brevstemmegivning. Det er i prinsippet det samme: Å levere stemme i ukontrollerte omgivelser.

Det er laget en standard og følges den, er e-stemmegivning hjemmefra ikke i strid med konvensjonen, mener Sandbakken.

– Drammen sa nei. Tyder ikke dette på at dere nå er over kanten av det tilrådelige?

– Det er helt klart at vi også ser dilemmaene. Rokker dette ved tilliten til valgsystemet, trykker vi på den røde stoppknappen. I første omgang er det et begrenset forsøk, sier Sandbakken.

Eivind Smith, professor i offentlig rett ved Universitetet i Oslo, har en krystallklar konklusjon.

– Skrinlegg forslaget, sier han.

–I hvert fall den biten som går på e-valg utenfor valglokalene. Det kan godt hende man kan få til en elektronisk ordning innenfor. Men dette handler om grunnleggende tillit til valgsystemet i Norge.

– Vil ikke angrefrist gjøre saken bedre?

– Det gjør det jo litt bedre, men det er ikke tilstrekkelig til å motgå hovedproblemet, sier Smith.