Et flertall i EU-parlamentet vedtok nylig en erklæring om at EUs omstridte datalagringsdirektiv (DLD) skal utvides til å omfatte lagring av alle ordinære søk på Google og andre søkemotorer. Vedtaket er en del av en tverrpolitisk storsatsing i EU for å bekjempe pedofili og hindre spredning av barneporno på nettet.

Hvis EU-kommisjonen følger opp EU-parlamentets vedtak, vil det innebære en utvidelse av DLD til også å omfatte innholdet i elektronisk kommunikasjon. Direktivet, slik det ser ut i dag, tillater kun lagring av trafikkdata, altså hvem som ringer, sender SMS eller e-post, og hvem mottageren er. Innholdet lagres ikke. Det er kun EU-kommisjonen som har myndighet til å endre direktivet, men parlamentets vedtak er et kraftig signal til kommisjonen om å handle.

– Det er svært, svært usannsynlig at direktivet blir utvidet til å omfatte nettsøk. Personlig mener jeg at den faren ikke eksisterer, sier EUs mann i Norge, Janos Herman.

Splittet regjering.

EU-parlamentets vedtak og Hermans «nulling» av det, skjer mens debatten går høyt her hjemme om Norge skal implementere direktivet. Regjeringen er splittet. Ap trenger Høyres hjelp for å få flertall for en implementering. Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp), ansvarlig statsråd for DLD, har sogar foreslått en egen norsk variant av EU-direktivet, som er stikk i strid med Regjeringens høringsnotat.

Regjeringen har bebudet en proposisjon om saken i løpet av høsten der SV og Sp vil ta dissens.

Ungareren Janos Herman trekker frem tre stolper i sin argumentasjon:

Han mener derfor debatten i Norge bør konsentrere seg om EU-direktivet som ble vedtatt i 2006.

– Det er 2006-teksten som er på bordet. Ingenting annet, sier Herman.

– Men sier du nå at Norge kan ta i bruk reservasjonsretten i EØS-avtalen hvis DLD skulle bli endret etter at Norge har implementert det?

– Jeg vil ikke si noe om hvordan Norge skal agere, bare understreke at en eventuell utvidelse vil måtte gå gjennom den samme politiske prosessen som dagens DLD, sier Herman.

Han sier han har adskillig sympati med parlamentets offensive holdning i kampen mot barneporno, men at en slik utvidelse av DLD ikke er noe godt hjelpemiddel.

Fornøyd.

Justisminister Knut Storberget (Ap) er veldig godt fornøyd med EU-ambassadørens uttalelser. Storberget har tidligere sagt til Aftenposten at han ville vært imot DLD hvis det skulle blitt endret til også å omfatte lagring av innhold.

– Jeg har hele tiden oppfattet at forslaget fra parlamentet er lite realistisk. Gjennom min kontakt med kolleger i Europa og gjennom kontakter innad i kommisjonen har jeg fått en klar forståelse av at det ikke er aktuelt å gå den veien. Å gå fra lagring av trafikkdata til lagring av innhold, er et stort skritt å gå. Vi må gjøre hva vi kan for å sette foten ned for det, sier han.