Et mindretall på fire av 13 i SVs programkomité vil ikke at partiet skal binde seg til å søke regjeringsmakt og flertall i Stortinget for en allianse som kan «dreie samfunnsutviklingen til venstre.»

SV legger fram utkastet til prinsipprogram torsdag.

Blant de fire finnes blant andre statssekretær i Utenriksdepartementet Ingrid Fiskaa og de to tidligere lederne i Sosialistisk Ungdom Mali Steiro Tronsmoen og Kirsti Bergstø. I stedet vil mindretallet nøye seg med å slå fast at «SV vil søke maktposisjoner når dette kan dreie samfunnsutviklingen til venstre.»

Trekløveret ovenfor tar i forslaget til prinsipprogram, som er offentliggjort i dag, dissens i en rekke spørsmål som skiller partiets venstre- og høyrefløy.

- Søke regjeringsmakt

– Jeg mener at det å delta i politikk på nasjonalt nivå må dreie seg om å søke regjeringsmakt når man kan dra politikken til venstre og få gjennomført saker, sier Bård Vegar Solhjell til Aftenposten.

Han avviser at dissensen skal tolkes dithen at det er strid i SV om dagens regjeringsdeltakelse. Han understreker også at SV skal søke makt også lokalt.

– Lokalt kan dette skje på mange ulike måter og konstellasjoner. At mange ordførerposter har kommet som resultat av andre konstellasjoner enn den tradisjonelle rødgrønne, er viktig å slå fast, sier han.

- Støtter dagens Regjering

Fiskaa begrunner dissensen om regjeringsmakt med at regjeringsdeltakelse vil måtte være resultat av konkrete vurderinger i gitte situasjoner.

– Vi er enige om det overordnete, at vi skal søke makt når det vil dra politikken til venstre, sier hun.

Hun oppfatter ikke dissensen som sentral, og tror at neste landsstyre vil finne en samlende formulering.

Fiskaa understreker også at hun støtter dagens regjeringsdeltakelse fordi SV får gjennomslag for sine saker.

– Kan man se for seg en rødgrønn regjering som ikke drar politikken til venstre?

Det er et hypotetisk spørsmål. Det må en konkret vurdering til, og den vil handle om hvor mye gjenomslag SV får og om styrkeforhold.

- Økte forskjeller

Mens flertallet, ledet an av komiteens leder Solhjell, beskriver en samfunnsutvikling med vekt på fremskritt knyttet til forskjeller i makt og økonomi, presenterer et mindretall på fem et annet virkelighetsbilde.

De peker på økte forskjeller mellom rike og fattige i Norge og på svakere demokratisk kontroll over kapitalen. Mindretallet vil heller ikke skryte av det som gjerne blir betegnet som SVs største seier i Regjeringen, nemlig «full barnehagedekning,» slik flertallet vil.

Klima og frihet

Det nye prinsipprogrammet fremhever fire hovedoppgaver for SV fremover:

* Et økologisk bærekraftig samfunn.

* Et Norge som deler godene.

* En gjennomgripende demokratisering «som sikrer alles frihet.»

* En radikal omfordeling av makt og ressurser.

SV har ikke endret sitt prinsipprogram siden 1995. Den gangen var det daværende partileder Erik Solheim som i stor grad utformet og presset gjennom et omstridt program under landsmøtet. Dagens programforslag er langt mindre i omfang og i mindre grad preget av samfunnsbeskrivelse enn det forrige. Kampen mot klimaendringer gjennomsyrer programmet.

Nærmere KrF

Når det gjelder synet på ideelle velferdstjenester, går det mot linjeskifte i partiet. Solhjell tok tidligere i høst et kraftig oppgjør med SVs syn på slike aktører i Aftenposten. Nå foreslår han, sammen med et flertall i komiteen, en entusiastisk formulering om ideelt drevne tilbud. Selv om et mindretall ønsker en mindre heftig omfavnelse av slike velferdstilbud ved siden av det offentlige, er det et brudd med den tidligere avvisende holdingen. I forrige prinsipprogram ble slått fast at det sivile samfunn ikke skal «brukes ideologisk, til å rettferdiggjøre at det offentlige fraskriver seg ansvaret for grunnleggende velferd.»

Karikaturstrid i SV

SV bærer også på en egen karikaturstrid, som går helt til topps i partiet. Det vakte oppsikt da partitoppene Solhjell og Heikki Holmås i januar gikk ut i Klassekampen og anbefalte norske aviser å trykke Muhammed-karikaturene fra Jyllands-Posten «når det er journalistisk grunn til det». Nestleder Audun Lysbakken skrev samtidig på sin blogg at han ikke ønsket noen karikaturkampanje i norske presse, og stortingsgruppen var sterkt splittet i saken.

Nå går et flertall i programkomiteen inn for å nedfelle som prinsipp at retten til ytringer skal forsvares også «når de kan oppfattes sårende eller krenkende hos majoriteten eller en minoritet. Å hindre eller motarbeide at disse kommer til uttrykk i offentligheten er ikke veien å gå for å vinne frem i kampen for mangfold, toleranse og likeverd» Et mindretall på fem vil stryke denne passasjen

Forslaget til prinsipprogram skal nå diskuteres bredt i partiet, før det skal vedtas under landsmøtet neste vår.

Vanskelig FN

«Nei til NATO»-partiet og «Soldatene ut av Afghanistan»-partiet SV omtalte i sitt forrige prinsipprogram FN i positive ordelag. SV støtter fortsatt deltakelse i fredsbevarende operasjoner i FN-regi, men det tas forbehold knyttet til overnasjonalitet. Flertallet slår fast at det finnes problemer av en slik karakter at den må løses overnasjonalt: «FN-systemets regler om krig og fred er, med alle sine mangler, av en slik art.» Et mindretall på fire, fortsatt ledet an av utenriksdepartementets Ingrid Fiskaa vil ikke nevne FN i det hele tatt, men slå fast at SV er skeptisk til overstatlighet.