• Organisasjonene hevder selskapet KLK, der Oljefondet eier aksjer for 40 millioner dollar, har hugget vernet skog og torvmyr i Indonesia uten tillatelse.

    FOTO: EIA/ TELAPAK

- Ingen konflikt mellom Oljefondet og skogsatsingen

Finansdepartementet vil ikke endre Oljefondets praksis, til tross for nye anklager om at fondet investerer i selskaper som ulovlig hugger skogen Regjeringen jobber for å verne.

Statens pensjonsfond utland (Oljefondet) får igjen kraftig kritikk for å undergrave Regjeringens satsing på å bevare regnskog ved å investere i selskaper som driver med tvilsom plantasjevirksomhet.

Denne gangen kommer kritikken fra den britiske miljøorganisasjonen Environmental Investigation Agency, som hevder å dokumentere at selskapet KLK, der oljefondet eier aksjer for over 40 millioner dollar, driver ulovlig hugst.

Det gjør ikke saken bedre at det angivelige lovbruddet ble avdekket samme dag som en viktig del av avtalen med Norge ble underskrevet - og at hugsten skjedde i nettopp det området Indonesia lovet å verne.

- Ille, men ikke avtalebrudd



Nestleder i regjeringens skogprosjekt, Per Fredrik Ilsaas Pharo, benekter at det dreier seg om et avtalebrudd, slik EIA påstår . Han viser til at Indonesias moratorium, som EIA hevder er brutt, sier at det ikke skal utstedes nye hugstkonsesjoner. Ifølge EIA skal selskapet ha hugget uten tilltatelse fra Indonesiske myndigheter. Ulovlig hugst er dekket i andre deler av avtalen.

- Men vi er enige i at ulovlig hugst er et alvorlig problem i Indonesia som må håndteres. Men det tar tid og er en kompleks problemstilling å komme til livs, sier han til Aftenposten.no.

Han avviser for øvrig kategorisk å kommentere alle spørsmål rundt Oljefondets investeringer i landet, og henviser til Finansdepartementet.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Dette bildet viser ifølge EIA og Telapak en gravemaskin i full sving med ulovlig fjerning av vernet skog. FOTO: EIA/ TELAPAK

Kritiserer dobbeltrolle

EIA og den indonesiske samarbeidsorganisasjonen Telapak mener Oljefondet ved å investere tilsammen 678 millioner dollar i selskaper som driver med til dels ulovlig plantasjevirksomhet i Indonesia, undergraver Regjeringens arbeid med å redusere avskogningen i landet.

Det samme mener Regnskogfondet og WWF Norge. Det er ikke statssekretær Hilde Singsaas i Finansdepartementet enig i.

- Jeg vil ikke si det er noen mangel på sammenheng. Vi har ulike virkemidler i miljø og klimapolitikken og rollen som ansvarlig investor. Men miljø og klima blir veklagt begge steder, sier Singsaas, og viser til at det står i fondets retningslinjer at det ikke skal investere i selskaper som bidrar til alvorlig miljøskade.

- For at Oljefondets etiske retningslinjer skal bli noe annet enn ren kosmetikk, er Finansdepartementet nødt til å endre måten de forvaltes på, sier rådgiver Vemund Olsen i Regnskogfondet til Aftenposten.no.

Han mener etikkrådet til oljefondet snarest må identifisere risikobranser som for eksempel plantasjeselskaper, der brudd på de etiske retningslinjene er utbredt, og at fondet i fremtiden må gjøre en forhåndsvurdering av hvert enkeltselskap i disse bransjene.

Også WWF har flere ganger tatt til orde for en slik løsning. Senest for noen dager siden ba WWF om møte med ledelsen i oljefondet for å vise verktøy som kan brukes i slike vurderinger.

Forhåndssiling uaktuelt



EIA skriver i sin rapport at korrupsjon og kriminalitet er så utbredt i plantasje- og tømmerbransjen i Indonesia at det er praktisk talt umulig å investere i selskaper som opererer i landet uten å investere i kriminalitet. Organisasjonen viser til en fersk rapport fra Indonesias skogdepartement, som viser at hele 282 av totalt 325 plantasjeselskaper som operererer i provinsen Sentralkalimantan, er mistenkt for ureglementert virksomhet.

Men ifølge Singsaas er det helt uaktuelt å gjøre om på fondets praksis.

-Det er bred politisk enighet om at det er bedre å trekke seg ut eller bruke andre virkemidler, enn å sile på forhånd. Vi mener at man ikke kan si at selskaper som driver skogforvaltning i disse landene per definisjon bidrar til miljøkriminalitet, og mener vi er best tjent med å stå fast på linjen Stortinget har vedtatt om å vurdere selskaper enkeltvis, sier hun.

- Har nok ressurser



Hun sier etikkrådet stadig får innspill fra EIA og andre organisasjoner, og at Finansdepartementet vil vurdere uttrekk på vanlig måte dersom det skulle komme en tilrådning fra Etikkrådet om KLK.

- Oljefondet investerer i over 8000 selskaper. Har rådet tilstrekkelige ressurser til å holde oversikt over hva selskapene driver med?

- Rådet gir selv uttrykk for at de har de ressursene de trenger. Men vi vil selvfølgelig også i tiden fremover vurdere om de har tilstrekkelige ressurser til å gjøre en god jobb, sier Singsaas.

Nestleder Per Fredrik Ilsaas Pharo i skogprosjektet avviser kategorisk å svare på noen sprørsmål fra Aftenposten.no knyttet til fondets investeringer i plantasjeselskaper.

Les også:

Les også

Siste fra Politikk

Siste saker om politiske partier

Skogavtalen mellom Norge og Indonesia:

Norge inngikk i mai i fjor avtale med Indonesia om å redusere avskogning og bevare torvmyr. Norge har lovet inntil én milliard dollar, mot at Indonesia reduserer sin avskoging betydelig over tid, raskt gjennomfører viktige reformer i sin skogforvaltning, og ikke gir nye hugstkonsesjoner i to år fremover. Indonesias regjering jobber i tillegg med å trekke tilbake hugstkonsesjoner for et område på størrelse med Norge, som var gitt før avtalen med Norge ble inngått. Mesteparten av pengene som Regjeringen har lovet, utbetales først når Indonesia kan dokumentere at landet har redusert avskogningen. Altså, blir lite skog vernet, blir mindre penger utbetalt.