• Arild Stokkan-Gerande (Ap) mener effekten av fedrekvoten er uomtvistelig.

    FOTO: BERIT ROALD/SCANPIX

- Jeg tror veien å gå er å utvide fedrekvoten ytterligere

Mannspanel-leder Arild Stokkan-Grande endrer ikke standpunkt om fedrekvoten.

Har fedrekvoten virket etter hensikten? Still spørsmål til statssekretær Henriette Westhrin fredag klokken 14.00.

Som A-magasinet skriver i dag, viser en ny studie at fedrekvoten ikke har styrket likestillingen.

Rapporten, som er utarbeidet av SSB , konkluderer med omtrent det motsatte og at fedrekvoten:

  • Fører til at kvinner jobber mindre
  • Ikke bidrar til likelønn
  • Ikke ser ut til å endre oppgavefoderlingen hjemme.
  • Ikke gir flere barn eller færre skilsmisser

Undersøkelsen har sammenlignet 15 000 familier som fikk barn i månedene før fire ukers fedrekvote ble innført 1. april 1993, med familier som fikk barn i månedene etterpå.

Resultatene var ikke som ventet:

- Aller mest overrasket ble vi over å finne at fedrekvoten ikke har økt mødrenes inntekt eller deltagelse i yrkeslivet, sier Jon H. Fiva, førsteamenuensi ved Handelshøyskolen BI til A-magasinet.

Tar mest ansvar



Arild Stokkan-Grande (Ap), medlem av Stortingets Familie- og kulturkomité og leder av Mannspanelet, sier han vil hive seg over rapporten og lese den grundig. Å skifte standpunkt i forhold til fedrekvote kommer han imidlertid ikke til å gjøre.

- Dess mer jeg jobber med likestilling, dess mer sikker blir jeg på at likestilingen starter og slutter med synet på omsorg. Jeg tror veien å gå er å utvide fedrekvoten ytterligere, og jeg ønsker å stimulere til at foreldrene deler 50/50, sier Stokkan-Grande.

Han er ikke kjent med innholdet i rapporten når han snakker med Aftenposten, og sier han må ta forbehold om at det han får gjengitt er korrekt.

Jeg tror veien å gå er å utvide fedrekvoten ytterligere. Arild Stokkan-Grande (Ap), medlem av Stortingets Familie- og kulturkomité og tidligere leder av Mannspanelet

- Men jeg er usikker på om den går dypt nok i å se på hvordan det ligger an i likestillingen og hvordan menns holdninger har endret seg. Det har vært en stor utvikling i forhold til det å ta ut pappaperm, og den norske mannen er den som tar mest ansvar i verden overfor sine barn, sier Stokkan-Grande.

- Fedrekvoten er avgjørende



- Man kan vel ikke tillegge fedrekvoten æren for denne utviklingen alene?

- Før 93 var nesten ingen fedre hjemme med sine barn, nå er nesten 90 prosent det. Vi vet at fordelingen i arbeidsoppgaver har skjedd parallelt med innføringen av fedrekvoten. Men det må ikke bli slik at likestillingen fører til at barna lider. Den skal føre til at barna får tid med begge foreldrene, sier Stokkan-Grande.

I dag utvides antallet uker av foreldrepermisjonen som er øremerket far fra ti til tolv uker. Selv om Stokkan-Grande gjerne vil gi enda mer til far medgir han at fedrekvoten alene ikke er svaret på likestilling.

- Men jeg føler meg helt overbevist om at fedrekvoten er avgjørende for at flere fedre nå er hjemme med barn, og det er med på å bidra til at flere menn oppdager både gleden og også hvor krevende det er å være hjemme, sier Stokkan-Grande.

- Totalt feilslått politikk



Høyres familiepolitiske talskvinne , Linda C. Hofstad Helleland, mener imidlertid at rapporten viser at de rødgrønnes prosjekt er fullstendig feilslått .

Hun mener fedrekvoten og likestillingshensyn har overkjørt hensynet til barna og familien.

Høyres familiepolitiske talskvinne, Linda C. Hofstad Helleland. FOTO: ANETTE KARLSEN

FOTO: Karlsen Anette

- Soria Moria og de rødgrønne tar utgangspunkt i at norske familier er A4-familier der mor og far er på jobb 08 til 16, og barna går i barnehage, men dette er langt fra sannheten. Norske familier jobber skift og deltid, de ønsker å ha mye mer fleksibilitet til å organisere livene sine. Høyre vil overlate ansvaret til familien selv. Det viktigste er at barnet får god omsorg, ikke at far og mor må ta ut likt antall dager, sier Hofstad Helleland.

Hun er leder for Høyres kvinneforum, som har vedtatt at de ikke vil ha en egen fedrekvote. Og på fjorårets landsmøte i Høyre tok Helleland til orde for at partiet burde likestille hele foreldrepermisjonsordningen.

- Vi vil at mor og far får hele foreldrepermisjonen til fordeling mellom seg, og mor og far må få like rettigheter, sier Helleland.

- Fedrekvoten ble innført i 1993. Ville ikke Norge sett annerledes ut uten fedrekvoten?

- Jo, det tror jeg, derfor er jeg glad for at vi har hatt den. Vi har hatt god bruk for kvoten, og den har forandret mye på 30 år. Men farsrollen og familielivet har vært i en endring, og vi har mye mer likestilt foreldreskap nå, vi trenger ikke lenger en slik kvoteordning. Dagens fedre har selv ønske om å være tilstede i sine barns liv. Dagens fedre tør å stille krav overfor sjefen sin i forhold til å ta ut permisjonstid, like mye som norske kvinner gjør det, hevder Helleland.

- Vi hadde rett



Solveig Horne (Frp), nestleder i Familie- og kulturkomiteen på Stortinget, sier hun ikke er overrasket over rapportens konklusjon.

- Det er akkurat dette både vi og Høyre har sagt hele veien. Vi har blitt slaktet opp og ned i mente av de rødgrønne som har beskyldt oss for å ville rasere likestillingen. Jeg er egentlig ikke overrasket over dette, men det er gledelig at det viser at vi hadde rett hele tiden, sier Horne.

Det som skjer i dag er at om far ikke kan være hjemme, mister man de ukene. Solveig Horne (Frp), nestleder i Familie- og kulturkomiteen på Stortinget,

Solveig Horne (FrP).

FOTO: Sigurdsøn, Bjørn

Hun mener det er helt andre virkemidler som må til hvis målet er likelønn og likestilling.

- Jeg mener at familiene selv må få råderett over sin egen hverdag og fritid. De kjenner best selv sin egen situasjon, og det er mange måter å få frem likestilling på uten å gripe inn i familiens hverdag, sier Horne, og lister opp fleksible arbeidstider og fleksibilitet i barnepass som mulige tiltak.

- Hvordan ville Norge sett ut uten fedrekvote?

- Jeg tror ikke det ville vært så annerledes uten fedrekvoten. Det kan hende færre fedre hadde vært hjemme, men det er ikke sikkert. Det som skjer nå, er at en del familier ikke kan ta disse øremerkede ukene ut, for eksempel de som er selvstendig næringsdrivende. Det viktigste er at barna har en av foreldrene hjemme hos seg det første året. Det som skjer i dag er at om far ikke kan være hjemme, mister man de ukene, sier Horne.

Tror fortsatt på pappaperm



Statssekretær Henriette Westhrin (SV) mener den nye studien som omtales i A-magasinet fredag ikke gir et riktig bilde av pappapermens betydning for likestilling.

Statssekretær Henriette Westhrin (SV). FOTO: PAAL AUDESTAD

FOTO: Audestad Paal

- Jeg bestrider ikke funnene i rapporten, men dette er basert på funn fra de aller første familiene som tok ut fedrekvote. De har ikke tatt hensyn til det bidraget til samfunnsendring som fedrekvoten har gitt over tid, sier Westhrin, som mener rapporten gir et øyeblikksbilde blant dem som fikk barn i 1992 og 1993.

Hun mener fremdeles at fedrekvote bidrar til økt likestilling.

- Ja. Fedrekvoten fører ikke ene og alene til mer likestilling, men bidrar til en gradvis endring i samfunnet. Vi vet at langt flere tar pappakvote nå enn i 1993, og vi vet at det er langt flere damer i arbeid nå enn i 1993. Norge er langt mer likestilt i dag enn den gangen, og det er et resultat av en rekke likestilingstiltak, hvorav fedrekvote er ett. Men vi kan ikke si hvor stor virkning hvert enkelt av dem har, sier Westhrin.

Les også

Siste fra Politikk

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Siste saker om politiske partier

Fedrekvoten:

I dag publiseres en forskningsrapport som viser at fedrekvoten: * Fører til at kvinner jobber mindre * Ikke bidrar til likelønn * Ikke ser ut til å endre oppgavefordelingen hjemme * Ikke gir flere barn eller færre skilsmisser