Han kom igjen, ja, han er her allerede

Han nyter respekt i alle leirer. Har innflytelse. Bæres frem av partifellene i Buskerud. Sier ikke merkelige ting lenger. Det har skjedd noe med Thorbjørn Jagland.

Der er et liv etter ragnarokk. Thorbjørn Jagland, forhenværende statsminister, utenriksminister, partileder og mediehuggestabbe fra Lier, har utviklet seg til en solskinnshistorie. Han snakker om ting som interesserer ham. Han reiser verden rundt som leder av Stortingets utenrikskomité. Han gir reprimande til president George W. Bush når det trengs, maner Europa og Nord-Amerika til kreativ arbeidsdeling i Midtøsten, løfter EU-saken opp over alle småtteriene i den hjemlige andedam.Ingen kan unngå å se det. Han har senket skuldrene mange hakk, kastet av seg en bråte med bekymringer og ubehageligheter. Gjenvalget til Stortinget neste høst blir en ren formalitet. "Thorbjørn Jagland har på kort tid gått fra å være Ap.s rikssyndebukk til å bli fylkespartiets kjæledegge," melder Drammens Tidende. Avisen har ringt til 18 av partiets kommunelagsledere i Buskerud. 17 av dem ønsker Jagland på topp. "Han er en eminent politiker og har mye å tilføre. Det er udiskutabelt," uttaler Bent Inge Bye i Nedre Eiker Arbeiderparti.

"Vår tid er uten dybde, begynnelse
og slutt. Vi lever i forbrukerkulturens tidsalder. Vi forbruker politikere og andre offentlige personer ved å frarøve dem deres privatliv og identitet.
Vi forbruker politikere på samme
måte som vi forbruker nyheter, varer og tjenester."Thorbjørn Jagland i boken "Brev", 1995 Vi sitter i komitélederens loftskontorpå Stortinget, minutter før han skal holde et lengre foredrag i Det Militære Samfund. Noe manus har han ikke, bare noen løse punkter om verden. Det er en verden som etter Jaglands vurdering ikke har vært farligere å bo i siden Cuba-krisen i 1962. Foredraget har en tittel, noe om atlantiske forbindelser, men Jagland akter å snakke om "hele den aktuelle situasjon". - Jeg får utrolig mange henvendelser om å holde foredrag. Særlig fra universiteter, høyskoler og videregående skoler. Det er så mye som skjer nå. Og det er oppløftende å se hvor interessert ungdom er. Det er frivillig fremmøte når jeg kommer for å snakke i en midttime. Men elevene kommer. Nær sagt alle sammen.- Hva vil de høre om?- Det er et sug i samfunnet etter skikkelig informasjon, etter vurderinger. Det folk ikkeer interessert i, er partipolitisk propaganda, å få verden presset inn i en norsk partipolitisk sammenheng.

"Hvis publikum skal kunne sette seg inn i hva politikere vil stå og eventuelt falle på, må politikere få mulighet til
å uttrykke seg. Da må de bli befridd for den Hollywood-kulturen som
hersker i den offentlige samtalen."Thorbjørn Jagland i "Brev" 1995 Tiden går. Jagland består. For to år siden lå han på Rikshospitalet etter et illebefinnende. Humoristen Bård Tufte Johansen beveget seg i kyllingkostyme bak nyhetsreporteren fra TV 2, som ledd i et satirisk oppgjør med medienes plutselige medlidenhet med Thorbjørn Jagland. På den tiden svarte 56 prosent av Ap.-velgerne i Buskerud at det ville virke negativt å stille med Jagland som fylkets førstekandidat ved neste stortingsvalg. Hele partiet var på felgen. To av Jaglands viktigste bidrag til gjenreisningen ble å trekke seg fra to viktige posisjoner, først som statsministerkandidat, deretter som leder av Det norske Arbeiderparti.Serien av ubehageligheter, omtalt som mediekjøret, varte i en seksårsperiode fra 1996 til 2002. Jagland satt hos frisøren da Gro Harlem Brundtland varslet sin avgang som statsminister. Som fersk regjeringssjef lot han seg avbilde på en stubbe i Liermarka - under overskriften "Jeg vil være visjonær". Så brøt spetakkelet løs. Fideco. Fiskefarse. TerjeRød-Larsen ut, Bendik Rugaas inn. Sykmeldt Anne Holt. Furre-sak, exit Grete Faremo. Et regjeringsår som endte med en historisk enestående hurlumhei rundt prosenttallet 36,9.Underveis pågikk granskningen av alt det rare Jagland sa. Han prøvde ut nyord og metaforer i et forrykende tempo. Det norske hus. Samråd. Journalister lyttet med syrlig begeistring, la alltid vekt på det festligste. Landsmøtet i 1998: "Vi kommer igjen, ja, vi er her allerede." "Vi satte ned foten og sto på den." Senere, på landsstyremøte: "Det kommer en ny tid. En ArbeiderparTID." Om indre stridigheter: "Det hjelper ikke med skuddsikker vest når skuddene kommer innenfra."Alt dette.- Fortsatt får jeg brev fra folk som savner Det norske hus. Det var et forsøk på noe nytt, et byggende prosjekt som også skulle inspirere til aktivitet på siden av partiene, sier Jagland.Tiden som statsminister var rent personlig ikke den verste. Uforutsette hendelser er en del av gamet for enhver regjeringssjef. Men tingene ble bare verre fra 1997.- Jeg følte at jeg som politiker ble hindret i å gjøre det jeg var satt til å gjøre. Tiden gikk med til å slå tilbake angrep fra egne rekker, sier Jagland i et historisk tilbakeblikk på det han fortsatt omtaler som "den såkalte maktkampen" i partiet. Han fastholder at han samarbeidet godt med Jens Stoltenberg, og at de politisk sto for det samme.- Har du lagt ubehagelighetene bak deg for godt? Eller ligger de bare på vent?- Jeg kommer til å skrive mine memoarer. Jeg kommer til å fortelle historien slik jeg opplevde den. Men det blir lenge til. Og jeg kommer ikke til å gi boken en form som er egnet til å skade noen. Valgforskere synes Jagland har tatt seg inn på en måte det står respekt av. - Amerikanerne fikk sin "New Nixon". Kanskje kan vi her på berget begynne å snakke om en "New Jagland", humrer Frank Aarebrot ved Universitetet i Bergen. - Utenrikspolitikk er et felt Thorbjørn Jagland brenner sterkt for, og har store kunnskaper om. Her kan han opptre med større trygghet og appell enn når han må spenne ut det helt store lerretet i alle sammenhenger, sier Bernt Aardal ved Institutt for samfunnsforskning.Aardal fastholder at mediekjøret mot Jagland var hardt, og sikkert kunne oppleves som urettferdig.- Men det betyr jo ikke at all kritikken var feilaktig. Jagland er ikke blitt mer veltalende, men sikrere. Og så har han fått større slingringsmonn i forhold til omgivelsene. Kanskje handler det om å komme på riktig plass. Å ha store vyer som partileder, å få alt til å fungere på alle områder samtidig, er mye vanskeligere enn å være sektorpolitiker, sier Aardal.

"Jeg vil ikke bli dratt med i politikkens sirkus. Jeg vil bli oppfattet som seriøs. Politikk handler først og fremst om å ta ansvar, ikke
å delta i et sirkus."Thorbjørn Jagland i "Brev", 1995 Fulle benkerader i Det Militære Samfund. Atlanterhavskomiteen har klart å samle et større antall embedsmenn, forsvarsfolk og andre interesserte, i hovedsak voksne menn. Jagland stiller i jakke uten slips. Utstråler trygghet ved siden av vannkaraffelen. Og så farer han over verden, uten merkbar disposisjon. Over muslimsk fascisme. Over Afghanistan. Over Kaukasus, Ukraina og Saudi-Arabia. Over det uhyre viktige Tyrkia. Over et Kosovo "der det knapt produseres annet enn kriminalitet". Over Israel og Palestina. Og selvsagt gang på gang over EU og Nord-Amerika.Etter avskjeden som partileder var det viktig for Thorbjørn Jagland å få en meningsfull jobb å tre inn i med det samme. Utenrikspolitikk har gitt arbeidsdagen innhold, samtidig som han har overvunnet alle fristelser til å si noe om innenrikspolitikk. Men bakom lurer EU-saken. Kombinert med Arbeiderpartiets ønske om å regjere med to nei-partier.- I EU-saken blir jeg den siste som trenger å ha tøflene på, sier Jagland. Han mener det nå er på høy tid at EU får fredsprisen. 100-årsfeiringen av unionsoppløsningen neste år vil han gjøre til en hyldest av overnasjonaliteten.- I denne sammenheng er det ikke naturlig å gi Senterpartiet utenriksministeren?Jagland svarer ikke på sånt.

Les også

Siste saker om politiske partier

Flere bilder

FOTO: JON HAUGE

<b>Statsmannen.</b> Lange sveip over hele den store verden. Thorbjørn Jagland trekker fulle hus der han kommer. FOTO: JON HAUGE