Talltriksing?"Prosjekt Tiltaksplan" er skreddersydde tiltak som skal hjelpe langtidsmottagere av sosialhjelp, enslige forsørgere, unge voksne og innvandrere med å komme i arbeid.- 46 prosent av dem som deltok, har fått jobb, og det er meget gode tall, uttalte arbeids- og sosialminister Dagfinn Høybråten til Dagsavisen i høst.Også statssekretær Kristin Ravnanger har den siste tiden flere ganger repetert budskapet. Undersøkelser Aftenposten har foretatt, viser at Regjeringen gir et fortegnet bilde av situasjonen.Tall innhentet fra Arbeidsdirektoratet viser at totalt 8875 personer har vært registrert i tilknytning til "Prosjekt tiltaksplan". Av disse er 2200 ikke lenger registrert som arbeidssøkere i A-etat - og ute av prosjektet.Disse 2200 er blitt spurt om de har fått jobb. Bare halvparten har svart, og kun 46 prosent av disse igjen har bekrefter at de har fått jobb. Det vil si 500-600, ifølge Arbeidsdirektoratet. Dermed har kun 5-6 prosent av alle som er - eller har vært - i tiltak, fått jobb. Men også dette tallet knytter det seg usikkerhet til, fordi man ikke vet hvor lenge disse holder seg i arbeid.

????????

- Det er et lite tall, det er klart, innrømmer statssekretær Kristin Ravnanger overfor Aftenposten.- Hvorfor har dere operert med suksesstallet 46 prosent når kun 5-6 prosent faktisk har sikret seg en jobb? Er det departementet som uttrykker seg utydelig, eller er det journalister som ikke forstår hva dere sier eller vrir på fakta?- Det kan være en blanding av at det ikke er godt nok formidlet og at mediene har misforstått, sier Ravnanger.Hun hevder videre at departementet i sommer ikke var klar over at det var så få som hadde meldt tilbake om at de var i jobb.- Dere har ikke gått ut og korrigert dette. Forstår du at noen kan tro at dere bevisst har bløffet, når direktoratet sier de har oppgitt alle fakta fra første stund?- Jeg mener vi ikke har bløffet og heller ikke forsøkt å holde tilbake informasjon. Til våren vil vi foreta en helhetlig evaluering av alle arbeidsmarkedstiltakene, sier Ravnanger.- Det er grunn til å undre seg over hvorfor den politiske ledelsen opererer med suksesstallet 46 prosent og fremstiller dette som et "godt resultat". Effekten av tiltaket kan like gjerne være null, sier forskningsleder Ivar Lødemel ved Høgskolen i Oslo (HiO).

Sterke reaksjoner

Han påpeker at vi ikke vet om de få som har fått jobb, har fått det på grunn av tiltaket. Dette fordi man ikke har gjennomført en effektevaluering.- Det er ikke mange land som i dag ville satt i gang en så stor satsing med så konkrete mål, uten å gjennomføre en effektevaluering. Det står faktisk i tiltaksplanen at politikken skal bygge på solid kunnskap, fastslår Lødemel.Ifølge Lødemel er det sterke reaksjoner ute i Aetat. - Alle jeg har hatt kontakt med, opplever at de leverer langt under de resultatene som blir lagt frem fra sentralt hold, sier Lødemel.Han sikter til at mange ansatte i A-etat og sosialtjenesten i de førti kommunene som er omfattet av satsingen, ikke kjenner seg igjen i suksessbeskrivelsen.- Styrker og svakheter ved tallene har vi rapportert til departementet, sier underdirektør Hans Kure i analyseavdelingen i Arbeidsdirektoratet.Også direktoratet har tidligere i år lansert suksesstallet "46 prosent" til tross for usikkerheten som heftet ved dette tallet.