• Erna Solberg snakker om antall, mens Jens Stoltenberg snakker om andeler.

    FOTO: Varfjell, Fredrik

«Under deg som statsminister har antallet som står utenfor arbeidslivet økt»

Erna Solberg kritiserer Jens Stoltenberg for at flere personer står utenfor arbeidslivet nå enn da han overtok. Stemmer det?

«Under deg som statsminister har antallet som står utenfor arbeidslivet økt»

Høyre-leder Erna Solberg under Duellen på TV 2, 07.08.2013

Både Statistisk sentralbyrå (SSB) og Nav fører statistikk over hvem som står på innsiden og utsiden av arbeidslivet.

SSB opererer ikke med begrepet «utenfor arbeidslivet» i sin statistikk, men i byråets månedlige arbeidskraftsundersøkelse teller de antall personer «utenfor arbeidsstyrken». Det er også denne statistikken Høyre viser til, da Aftenposten ber om kilde.

SSB-tallene viser at 961.000 personer i arbeidsfør alder sto utenfor arbeidsstyrken i første kvartal 2006. På samme tidspunkt i år var det 138.000 flere. Arbeidsfør alder defineres av SSB som mellom 15 og 74 år.

Det brukes tall fra 1. kvartal 2006 fordi tall fra tidligere kvartaler ikke er sammenlignbare som følge av endringer i SSBs definisjoner.

Har vokst med 100.000

Dersom man ser bort fra alderspensjonister, folk i utdanning og hjemmeværende er veksten i personer utenfor arbeidslivet på 100.000.

Når Erna Solberg og Høyre kritiserer Jens Stoltenberg, fokuseres det på antallet personer. Arbeiderpartiet svarer med å bruke andeler, for på samme tid som flere står utenfor arbeidsstyrken, har også antallet personer innenfor arbeidsstyrken økt betydelig som følge av kraftig befolkningsvekst. 

Stabil andel

Les også

«I vår tid i regjering har forskjellene gått ned»

SVs leder Audun Lysbakken skryter av at de økonomiske forskjellene i Norge er gått ned siden de rødgrønne fikk makten i 2005. Aftenposten har sjekket om det stemmer.

Andelen av befolkningen mellom 15 og 74 som ikke er sysselsatt er omtrent på samme nivå nå som tidlig i 2006. Den har økt med 0,5 prosentpoeng til 31,7 prosent mellom første kvartal 2006 og første kvartal 2013.

Fjerner man personer under utdanning, alderspensjonister og hjemmearbeidende fra denne gruppen ikke-sysselsatte, er økningen i andelen utenfor arbeidslivet på 1,2 prosentpoeng.

SSB endret definisjonene i januar 2006, men når man regner andeler og ikke antall, har byrået justerte tall for 2005 som kan sammenlignes med 2012. Disse tallene viser det motsatte - et fall i andelen ikke-sysselsatte på 0,9 prosentpoeng i perioden.

I SSBs tall er bildet av utviklingen i andeler innenfor og utenfor arbeidslivet derfor noe tvetydig, men antallet har helt klart økt.

Samme fra Nav

Også Nav gjør analyser av hvor mange som står utenfor arbeidslivet, men direktoratet bruker årsverk som sammenlikningsenhet istedenfor antallet sysselsatte. Tallene er mer raffinerte, men resultatene, som ble publisert i en rapport tidligere i år, er imidlertid nesten de samme.

I rapporten skriver Nav at de forsøker å få et svar på hvor stort «utenforskapet» er. Direktoratet understreker at slik statistikk er komplisert å sette sammen:

«I den offentlige debatten har det kommet frem flere ulike tall over hvor mange som er utenfor arbeidslivet. Noen av disse tallene overdriver utenforskapet ved å legge sammen tallet på personer som er mottakere av ulike stønader fra Nav, uten å ta hensyn til at mange bare er borte i kort tid, og mange har graderte ytelser. Det er også vanlig ikke å ta hensyn til at en del personer er arbeidsløse uten å ha rett på stønader fra Nav, noe som undervurderer tallet.»

For å gjøre estimatene så presise som mulig, summerer Nav opp antallet årsverk som forsvinner på grunn av at arbeidstakere er på tiltak, helt eller delvis arbeidsløse, syke, har nedsatt arbeidsevne, er yrkeshemmede og mottar rehabiliteringspenger eller ulike former for uførestønad.

Nav tar for seg personer mellom 16 og 67 år fra 2005 til 2012.

Navs estimater viser at det i 2012 gikk rundt 657.000 årsverk tapt på grunn av dårlig helse eller arbeidsledighet i Norge. Dette er en økning på 40.000 årsverk fra 2005.

Tapte årsverk på grunn av dårlig helse eller mangel på ordinært arbeid for personer i alderen 16-67 år, årsgjennomsnitt. Kilde: Nav

Flere eldre trekker opp

På samme måte som det er flere sysselsatte enn før, er også antallet årsverk økt i perioden. Nav-tallene viser at andelen tapte årsverk har falt fra 20,0 prosent i 2005 til 19,2 prosent i 2012. Målt på denne måten er utenforskapet altså blitt mindre.

Nav foretar også ytterligere en justering i sine estimater, for i tillegg til veksten i antallet årsverk, har befolkningens sammensetning endret seg i perioden 2005-2012. Relativt sett er det blitt flere eldre og færre yngre, og dette påvirker statistikken.

Les også

Gir deg «sannheten» uten å ha sjekket fakta

Offentlig-privat samarbeid (OPS) er et hett valgkamptema. Men hva vet vi egentlig om erfaringene med samarbeidet?

Nav ser derfor på hvor mange årsverk som ville gått tapt i 2012 dersom befolkningens sammensetning var akkurat den samme som i 2005.

Justert for alder, finner forskerne i Nav en nedgang i antall tapte årsverk mellom 2005 og 2012 på 30.000 - istedenfor økningen på rundt 40.000 når dette ikke blir justert for. 

Viser til andeler

Arbeiderpartiet viser til at de mener det er viktig å se på andeler fremfor antall fordi befolkningen vokser så kraftig.

«Aldring i befolkningen trekker sysselsettingen ned og andelen utenfor arbeidslivet opp», skriver partiet i en mail.

Delvis sant

Påstand: «Under deg som statsminister har antallet som står utenfor arbeidslivet økt»

Kilde for påstand: Høyre-leder Erna Solberg under Duellen på TV 2, 07.08.2013

Konklusjon: Erna Solberg bruker ordet antall når hun beskriver utviklingen i personer utenfor arbeidslivet. Det gir et inntrykk av at mange flere faller utenfor arbeidslivet i dag enn i 2005. En god del av veksten i antallet kan imidlertid forklares med en voksende befolkning og flere eldre. Andelen utenfor arbeidslivet har ikke endret seg mye siden 2005. Justert for at befolkningen er blitt eldre, går faktisk betydelig færre årsverk tapt i dag enn i 2005, ifølge Nav. Selv om det isolert sett ikke er noe galt med Solbergs påstand, mener Aftenposten disse nyansene vipper utsagnet ned fra sant til delvis sant.

Vurdert av: Aftenpostens redaksjon


Har du forslag til andre påstander vi bør faktasjekke? Tips oss på faktasjekk@aftenposten.no.

Les også

Velkommen til Aftenpostens debatter!

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Aftenposten sjekker fakta

Det vrimler av påstander i en valgkamp. Noen utgir seg for å være fakta uten å være det. Gjennom valgkampen kommer Aftenposten til å etterprøve mange av disse. Slik håper vi bildet blir klarere for våre lesere. Og slik er det å sjekke fakta en del av vårt samfunnsoppdrag.

Hilde Haugsgjerd,
Sjefredaktør

Siste saker om politiske partier