Les også:
- Glade for hardere kamp om studieplassene
- Trenger 1000 nye plasser for lærere
- Rekordmange tar doktorgrad
Regjeringen har lovet å satse på høyere utdanning, og finanskrisen bidrar til at flere søker seg til universiteter og høyskoler i år enn på over 10 år. Likevel er det ingen gladnyheter å hente for søkere til jusstudiet i Oslo.
–Rammen på inntak av studenter er redusert fordi manglende bevilgninger over flere år førte til for dårlig faglig kvalitet. Det ble for mange studenter i forhold til antall ansatte, sier viserektor Inga Bostad ved Universitetet i Oslo (UiO).
Aftenposten kjenner til at UiO også vurderer kutt i studieplasser på andre fakulteter.
–Det er en vanskelig økonomisk situasjon, og vi opplever at vi får mindre penger til å bruke på studentene selv om rammene øker. En årsak til det er at mer av pengene er øremerket til forskning, utstyr og vedlikehold. Da blir det mindre å bruke til undervisning, sier Bostad.
–Regjeringen sier den satser på høyere utdanning. Er det ditt inntrykk?
–Nei, det er ikke det. Den har satset på skole, og nå er det på tide at den satser på høyere utdanning, sier Bostad.
Fraværende lærere.
Selvstudium. Lite undervisning. Lite kontakt med lærere. Ingen kontakt med professorer. Slik oppsummerer fire jusstudenter de siste årene.
–Mye frihet, men mange skulle ønske seg mer obligatorisk, for eksempel innleveringer, sier Kathinka Bull-Engelstad (24).
–Jeg tror kvaliteten kan bli bedre ved å kutte i antall studenter, sier Sigurd K. Berg (28).
–Men det er jo et paradoks at antall jusstudenter kuttes når det er så stort behov for jurister i fremtiden, sier Martin Berntzen Often (22).
Færre studenter gir også færre sosiale arenaer.
–Og det er viktig for oss, som statistisk sett bruker flest timer på lesesalen. Dessuten er det studentforeningene som sørger for de beste foreleserne, sier Kathinka Bull-Engelstad.
Kriselæring.
Det var langt fra overraskende at antallet som søker seg til høyere utdanning går opp i år. Også under den forrige store økonomiske nedturen, på slutten av 1980-tallet, økte antall søkere sterkt. Ifølge Bostad tok utdanningsinstitusjonene da opp langt flere studenter uten å få full økonomisk kompensasjon, og det har universiteter og høyskoler lært av.
–Vi gjør ikke den feilen en gang til. Hvis vi skal ta opp flere studenter, må det fullfinansieres av Regjeringen. Da tar vi gjerne imot flere studenter, også på jusstudiet, sier Bostad.
En ringerunde Aftenposten har foretatt til en lang rekke universiteter og høyskoler viser at flere kutter antall studieplasser, blant annet Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Sør-Trøndelag. Andre avventer.
–Vi har valgt foreløpig å ikke kutte antall studieplasser fordi vi regner med økte bevilgninger i revidert nasjonalbudsjett. Men vi ser at vi i år kommer til å bruke mer penger enn det vi blir tildelt, så det må vi hente inn senere, sier høyskoledirektør Åsulv Frøysnes ved Høgskolen i Oslo.
Universitetene i Tromsø, Bergen, Stavanger og Trondheim sier antallet studieplasser blir omtrent det samme som i fjor, men også de presiserer at de kan ta imot flere hvis studieplassene blir fullfinansiert.
–Vi er veldig økonomisk presset, og har knapt penger til å lønne ansatte, sier rektor Jarle Aarbakke i Tromsø. Jusstudentene mener Regjeringen setter universitetet i krise.
–Flere vil inn, men plassene blir færre. Inntakskravet blir enda høyere og det er ikke heldig i et slikt yrke. Da får vi bare de mest akademiske juristene som neppe vil jobbe i for eksempel barnevernet, sier Berntzen Often.
Skjønner ikke.
Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland forstår ikke at den økonomiske situasjonen kan være så presset ved utdanningsinstitusjonene.
Hun viser til at den totale rammen er økt fra 19,3 milliarder til 22,7 milliarder kroner.
–Jeg jobber for å forsøke å øke antall studieplasser, og for å øke rammen, sier Aasland.
