• Kronprins Haakon og Kronprinsesse Mette-Marit med barna prinsesse Ingrid Alexandra og prins Sverre Magnus på slottsbalkongen i forbindelse med kongeparets 75-års feiring i forrige uke.

    FOTO: ERLEND AAS/NTB SCANPIX

- Haakon bør velges som konge for å få folkets tillit

Både monarkister og republikanere ønsker nå en debatt om kronprins Haakon (38) bør be om en folkeavstemning før han overtar tronen etter kong Harald (75).

- Vi trenger et valgkongedømme. Haakon trenger folkets tillit før han tiltrer, sier Lars Martin Mediaas, generalsekretær i den venstre/sentrum-orienterte tenketanken Progressiv.

Han får støtte av kolleger i høyreorienterte Civita.

Les også

- 75 år …? De ser mye yngre ut, og så jobber de

Seksåringer synes ikke kongeparet ser ut som 75-årsjubilanter.

Heller ikke tidligere statsminister Kåre Willoch (H) utelukker at en folkeavstemning om statsformen vil være nyttig hvis det oppstår strid om kongehuset. Det kommer frem i dagens utgave av ukemagasinet Ny Tid.

Lars Martin Mediaas er personlig kongehustilhenger. Likevel ber han kronprins Haakon gjøre som sin oldefar prins Carl gjorde i 1905:

Han ba om folkets tillit, fikk det og ble kong Haakon VII.

Tiltre med tillit

- Det er bra med et statsoverhode som kan samle nasjonen, og som kan ha lengre perspektiv enn ut stortingsperioden og som ikke er en del av det politiske miljøet eller spillet. Men siden vi lever i et demokrati, bør statens overhode velges av folket, sier Mediaas.

Kong Haakon ble altså en valgt konge, mens kong Olav og kong Harald er arvekonger.

- Vi vet ikke om det vil komme anledninger hvor vi vil trenge å samles rundt kongehuset, og vi vet ikke hvilken legitimitet det vil ha som samlende symbol i fremtiden. Men vi vet hva kronprins Haakon kan gjøre for å sikre at han starter med full tillit og som en legitim konge. Han kan sørge for at valget av ham går for seg på en ærlig og redelig måte, sier Mediaas.

Han håper vår generasjons Haakon er like modig som sin oldefar, og tror en folkeavstemning vil gi ham et sterkt mandat fra folket.

- Men han må få denne folkets tillit i valg, så grunnloven må endres. Det er på tide med et valgkongedømme.

Legitimitet

I den høyreorienterte tenketanken Civita, som samler både monarkister og republikanere, er de enige.

- Monarkiet ble innført gjennom folkeavstemning i 1905 og med tanke på at demokratiet er vesentlig bredere i dag, hadde det ikke skadet med en ny folkeavstemning med hensyn til legitimitet. Men kronprins Haakon bør i så fall be om en folkeavstemning over monarkiet som institusjon, og ikke ham selv som person, sier historiker Eirik Løkke og filosof og jurist Morten Kinander, begge i Civita.

Tidligere statsminister Kåre Willoch mener kongeparet gjør en utmerket jobb og ser ikke behov for å stemme over hvem som skal representere oss som statsoverhode slik stemningen er nå.

- Men jeg vil ikke utelukke det dersom det skulle bli strid om kongehuset en gang i fremtiden, sier Kåre Willoch til Ny Tid.

 

Les også

Velkommen til Aftenpostens debatter!

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Monarkiet

Bør kronprins Haakon be om en folkeavstemning før han overtar tronen etter kong Harald?

Monarkiet i Norge

  • 12. og 13. november 1905 stemte 79 % av norske menn «ja» på spørsmålet om danske prins Carl burde velges til Norges nye konge. 21 % sa «nei.»
  • Norge stemte i realiteten ikke over republikk eller monarki, men om et ja eller nei til den danske prinsen.
  • I 1905 var de fleste land i Europa styrt av konger, også Italia og Hellas. Tyskland hadde keiser.
  • Det er 29 statlige monarkier igjen i verden, 11 er i Europa.
  • I siste års målinger støtter mer enn 70 % monarkiet som statsform i Norge.

Siste nytt