Ingen rolle i statsstyret

- Grunnloven sier at tronarvingen skal avlegge ed i Stortinget på sin 18-årsdag slik at vedkommende kan ta sete i statsråd. Det betyr i praksis prinsesse Ingrid Alexandra. Men hva som skjer i 2023, vet vi ingenting om. Da kan vi jo ha en situasjon hvor det er hensiktsmessig at dette barnet også avlegger ed, slik at han får en konstitusjonell rolle, sier Eivind Smith, professor i offentlig rett ved Universitetet i Oslo.Prinsen er nummer tre i arverekken til Norges trone bak pappa kronprins Haakon og storesøster prinsesse Ingrid Alexandra. Han skyver sin tante, prinsesse Märtha Louise, ned et hakk. Bak Märtha er hennes to døtre, Maud Angelica og Leah Isadora Behn.

Grunnlovsendring.

Da prinsesse Märtha Louise ble født i 1971, var hun ikke tronarving. Først i 1991 ble Grunnloven endret slik at den førstefødte er tronarving uansett kjønn. Märtha ble heller ikke tatt i ed, og kan dermed ikke møte i statsråd. - Det er nok mest riktig ikke å utvide antall medlemmer i kongefamilien som kan ta sete i statsråd, men hvis dødsfall eller sykdom inntreffer, kan det jo være fornuftig og nødvendig at flere kan ivareta de konstitusjonelle oppgavene, sier Eivind Smith.I Danmark har både dronning Margrethe, kronprins Frederik og prins Joachim anledning til å møte i statsråd.

Titler.

Eivind Smith er ikke overrasket over at kong Harald valgte å gi kronprinsparets andre barn tittel selv om prinsesse Märtha Louises barn ikke fikk det.- Grunnloven slår fast at Kongen gir titler, og tradisjonen er så entydig at det er naturlig å gi alle kronprinsparets felles barn titler. Kongefamilien kjører en noenlunde bevisst linje sånn sett, sier Eivind Smith.