Ops, han gjorde det igjen

Siden 1974 har den svenske kongens funksjon vært utelukkende seremoniell - han har ingen plass i det politiske liv. Blant annet samles ikke den svenske regjeringen til statsråd på slottet, slik den norske regjeringen gjør.

Likevel uttaler han seg flittigere om politiske spørsmål enn det norske kongehuset.

- Jeg forstår ikke

I et intervju med Dagens Industri tidligere denne uken er han kritisk til den greske statsministeren Georgios Papandreou og hans nå forkastede forslag om å holde folkeavstemning om EUs krisetiltak.

- Jeg forstår ikke. Nå har han jo gått ut med at det skal bli folkeavstemning. Hvor lang tid tar det å ordne en folkeavstemning? Noen sier den er om to måneder. To måneder - skal hele det økonomiske systemet i verden, fremfor alt Europa, vente? Det går jo ikke, sier kongen ifølge sitat i avisen Aftonbladet.

Uttalelsene falt under kongens jakttur i Halle-Hunneberg øst for Trollhättan.

- Krysser en grense

Professor og ekspert på den svenske konstitusjonen, Olof Ruin, mener kongen trår over en grense, uansett hvor enig man måtte være i det synspunkt han fremmer.

- Det er greit at han uttrykker allmenn bekymring. Men han skal ikke uttale seg om folkeavstemninger som instrument, da blir han for detaljert. Han går inn på en diskusjon om folkeavstemning er bra eller dårlig, og da går han over en grense, sier Ruin til den svenske avisen.

Reaksjonen hadde nok ikke vært like skarp om det ikke var for at kong Carl Gustaf også tidligere har begitt seg inn i politikken.

I 1989 kritiserte han norsk seljakt: - Om Gro Harlem Brundtland ikke kan ta hånd om selproblemene, hvordan skal hun da kunne ta hånd om det norske folk? spurte han retorisk.

Om ulvejakt har han uttalt seg positivt.

Bråket i Brunei

Mer kjent er hans beskrivelse av sultan Hassanal Bolkiah under et statsbesøk i Brunei i 2004. Han fikk spørsmål om det var vanskelig å omgås med en statsleder som lever ekstremt luksuriøst og samtidig er hardhendt mot sitt folk. Slik svarte kongen:

- Av ulike årsaker har jeg ikke hatt en følelse av at det er slik. Jeg opplever det snarere motsatt. Han har jo en kolossal nærhet til folket. På sin fødselsdag i juni tar han for eksempel imot 40.000 mennesker i sitt palass, som selvsagt er stort, ellers får man ikke plass til 40.000 mennesker. Han håndhilser på 20.000 to dager i strekk og byr på en stor buffet.

Siden ble det presisert at kongen først hadde uttalt seg i tråd med Utenriksdepartementets offisielle linje, og at han deretter uttalte seg om sultanen personlig, ikke om forholdene i Brunei.