Utskrift er sponset av InkClub InkClub
  • Carl-Erik Grimstad lanserer sin bok Dronning Mauds arv i dag.

    FOTO: FotO. Monica Strømdahl

Kong Haakon i arvekrangel

Kong Haakon ga fra seg en stor del av dronning Mauds arv, trolig for å sikre engelsk støtte til norsk selvstendighet.

Tror Maud hadde korsettfri for å forberede graviditet

Kong Haakon og hans svigerfar, engelske kong Edward den syvende,lå i flere år i en bitter arvestrid. Den engelske kongen var ikke så raus mot det ferske norske kongeparet, som offentligheten kan ha fått inntrykk av.

– Arvestriden lå som et mørkt kapittel over kongehusene. I 1907 så det virkelig ut som arbeidet med en norsk integritetstraktat hadde kjørt seg opp i et hjørne, sier Carl-Erik Grimstad.

I boken Dronning Mauds arv som lanseres i dag, kommer statsviteren og den tidligere soussjefen ved kabinettssekretariatet med nye opplysninger om det norske kongeparets økonomi og arven Maud hadde med seg inn i ekteskapet.

Maud var avgjørende

– Det hadde vært en katastrofe for de norske kongemakerne Fridtjof Nansen og Christian Michelsen om det ikke hadde blitt noe av integritetstraktaten. At den danske prins Carl som ble valgt til Norges konge var gift med datteren til den engelske kongen, var et viktig ledd i at han ble utpekt til konge i 1905.

Midt i den harde striden om Norges integritet gir kong Haakon avkall på hele ni tusen pund av de 39 som hans kone skulle ha med seg som medgift inn i ekteskapet, skriver Grimstad i boken. Da har striden om disse pengene pågått i flere år, blant annet gjennom advokater på begge sider. Og striden fortsatte i tiden etter kong Edwards død, da Mauds bror George arvet tronen.

– Dette syns jeg er spennende politisk sett. Valget av Haakon som norsk konge lå like mye på at man fra norsk side ønsket en britisk prinsesse. Ni tusen pund den gang tilsvarer cirka 14 millioner kroner i dag. Det var et betydelig beløp, sier Grimstad.

Det er arkivene til dronning Mauds sekretær sir Henry Knolly som er grunnlag for mange av de nye opplysningene Grimstad kommer med i Dronning Mauds arv.

Elsket Appleton

Den engelske kongen holdt også tilbake en annen viktig del av det unge kongeparets arv. Da de giftet seg i 1896 fikk prinsesse Maud godset Appleton i gave av sin far. Den engelske prinsessen, senere norsk dronning, elsket Appleton. Her tilbragte hun flere måneder hvert år også etter at hun ble norsk dronning. Hun fødte sin sønn her og kong Olav var her i lange perioder både sammen med sin mor og far. Da han giftet seg i med kronprinsesse Märtha var det blant annet hit de dro på bryllupsreise.

– I 1938 da dronning Maud døde ble det fremstilt som om Norge ga stedet tilbake til den engelske kongefamilien. Men saken var at kong Haakon var kontraktsforpliktet til dette. I 1910, da hadde kong Georg V overtatt i England, fikk kong Haakon oversendt denne kontrakten, der det mot alt som tidligere var sagt, sto at Appleton var et lån og skulle gis tilbake ved Mauds død.

– Jeg tolker det slik at dette ikke var veldig greit, sier Grimstad.

Appleton ble stående å forfalle etter krigen. I 1984 lot dronning Elizabeth steder rive. Men kirken der hvor kong Olav senere ble døpt, og selvsagt det store Sandinghamgodset som Appleton var en del av, er intakt.

– Appleton ville nok vært et norsk valfartssted hvis det hadde eksistert. Det var en nydelig eiendom som ligger et par kilometer fra Sandringham et par timer nord for London.

– Hvorfor måtte det rives?

– Appleton ble benyttet som tilfluktssted av den engelske kongefamilien under krigen. Det ble bygget en stor bunkers på baksiden av huset som ødela inntrykket. Det ble stående og forfalle. Men selve stedet er fremdeles nydelig. Fortsatt finnes det vegetasjon fra dronning Mauds gartner. Det sies å være norske grantrær der også.

Selv om Norges nye kongepar ble nektet noe av arven, hadde de ikke dårlig råd de første årene i Norge, forteller Grimstad.

– Den engelske regjeringen ga henne hele syv tusen pund årlig frem til kong Edward døde i 1910. Kongen fikk også hele 700000 kroner i apanasje. Det var et stort beløp som svært mange syntes var i meste laget. Men det var en klausul om at dette beløpet skulle stå uendret. Ingen hadde tenkt på inflasjonen. Så utpå 1920-tallet sto det dårligere til for det norske kongeparet. De måtte, med god hjelp av velvillige politikere, begynne å trikse for å få økt bevilgningene til kongehuset uten at republikanerne ble alarmert.

Les mer om Kong Haakon og dronning Maud:

Les også

Siste fra seksjon

Utdannet statsviter. Medieforsker, forfatter, journalist og tidligere soussjef ved Det kongelige slott. Arbeider som hovedlærer i presseetikk ved Norges kreative fagskole. Har utgitt flere bøker.

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Tjenester

Siste fra BT

Siste fra Adressa

Siste fra fevennen

Siste fra aftenbladet

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer