- Barnevernet skjuler omsorgssvikt i Oslo

"Er dette en sak vi kan henlegge?" er det første mange barnevernansatte i Oslo tenker når bekymringsmeldinger om barn i familier med rusmisbruk og omsorgssvikt tikker inn til barneverntjenestene i 15 bydeler. Listen er lagt veldig høyt for hvilke saker (les: barn) som vinner kampen om videre undersøkelse og tiltak. Frustrerte ansatte opplever budsjettene så magre at de føler seg presset til å tenke økonomi først. Dermed får ikke barn i nød hjelp, tilstrekkelig hjelp eller tidlig nok hjelp.

Fiktive rapporter.

Aftenposten har snakket med flere uavhengige, sentralt plasserte kilder innen barnevernet i Oslo som opplyser om graverende forhold. Få vil stå frem offentlig, men forteller at saksbehandlere skriver faglige begrunnelser for hvorfor saker ikke skal til videre undersøkelse. Ifølge loven kan ikke saker henlegges på grunn av pengemangel. Fylkesmannen har tilsynsansvar med barnevernet i kommunene. Det hevdes at ingen med dagens praktisering av tilsynsordningen vil kunne avdekke at den egentlige årsaken til henleggelsen er barnevernets økonomi, og en intern kultur hvor ansatte ikke tør melde fra. I Oslo finnes ingen faglig overordnet leder for barneverntjenesten. - Vi vet om barn fra 0 til 12 år som ikke får riktig hjelp til rett tid på grunn av budsjettene. Men dette er informasjon som ansatte ber oss tie om, sier Kristin G. Furuholmen, hovedtillitsvalgt for psykologene i Barne- og familieetaten i Oslo. Hun arbeider ved Aline barnevernsenter.

Oslo verst.

På bakgrunn av statistikk fra landets fylkesmenn, opplyser Furuholmen at Oslo kommune henlegger flest barnevernssaker i hele landet, 31 prosent i 2004. Tilsvarende for hele landet var 18 prosent. Politiførstebetjent Geir Nerland, leder ved politiposten Oslo S, er svært bekymret:- Jeg kjenner til konkrete saker hvor barnevernet ikke gjør nok for svært utsatte barn, sier han.Rigmor Hogstad, leder i Fellesorganisasjonen for barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere (FO) i Oslo, sier: - Jeg ser ikke bort fra at i enkelte tilfeller kan det være at barn ikke får den nødvendige hjelpen på grunn av dårlig økonomi. I en slik sammenheng medvirker barnevernet til omsorgssvikt. Det er riktig at medlemmer ikke tør si fra offentlig, enten til de folkevalgte eller til oss, om alvorlige situasjoner eller tilfeller hvor økonomi overstyrer. De er redde for å komme bakerst når det gjelder lønnstillegg, faglig utfordrende kurs, permisjoner eller videre karrie`remuligheter. De kan risikere tjenestepåtale for brudd på lojalitetsplikt, sier Hogstad.