Så langt er drøyt 20 glassmontre med reklame satt opp i indre by. Hvor mange det blir, får vi ikke vite. Men de har skapt mye irritasjon både blant folk i byen og i kommunale etater.Etatene som skal godkjenne montrene, var nemlig ikke forespurt da Oslo kommune inngikk en avtale om å utplassere et ukjent antall plakater.- Nei, vi ble ikke spurt. Vi ville nok gitt noen råd om at dette ville blitt vanskelig, sier avdelingsleder Per-Arne Horne i plan- og bygningsetaten.Annenhver uke møter han en rekke andre etater for å prøve å finne egnede plasser for de omstridte reklamemøblene. Han legger ikke skjul på at han er svært lite glad for jobben.- De er veldig ruvende og vanskelige å plassere i bybildet i forhold til kravene til både estetikk og tilgjengelighet. Vi føler at vi må gå på akkord med de standardene vi ønsker å ha og som ellers gjelder.- Hvorfor godkjenner dere dem da?- Vi har fått klar beskjed om at Oslo kommune er veldig opptatt av at dette skal gjennomføres. Kommunen har forpliktet seg gjennom en kontrakt. Da må vi bare gjøre så godt vi kan.I etaten oppleves det som et paradoks at det skal være nulltoleranse for ulovlig reklame, mens de samtidig må gå på tvers av egne faglige krav i forhold til disse firmaene. Og de leker ikke butikk. Som Aftenposten Aften skrev mandag, truer JCDecaux kommunen med millionsøksmål fordi de ikke har fått satt opp så mange leskur med reklame som avtalt i kontrakten.

Instruks

Byråd for byutvikling, Grete Horntvedt (h), bekrefter at etaten har fått beskjed om å være raske.- Vi har inngått en kontrakt som må holdes. Men jeg har ikke bedt etaten bryte egne regler. Samtidig mener jeg vi bør se på om regelverket er for strengt. For eksempel at det ikke er mulig med reklame ved verneverdige bygninger eller parker.- Men synes du montrene passer i indre by?- De er bedre enn oppklistret reklame. Men jeg reagerer på at enkelte er plassert for tett. Vi har fått noen utslag som ikke er heldige.