I fem år har Cecilie Haukereid bodd på 12 kvadratmeter. Nå er hun lei av å bo trangt og vil avansere til 16. Men det spørs om hun har råd.
For tredje gangi løpet av sin fireårige studenttilværelse, må Cecilie Haukereid ut på husjakt. Etter tre annonser i Aftenposten Aften, et høyt antall telefonsamtaler og ditto visninger har hun fortsatt ikke funnet noe som passer. Det er to uker til studiestart.-Jeg orker ikke å bo på 12 kvadratmeter lenger. Det høres kanskje kravstort ut å ønske seg mer når en er 27 år, sier Haukereid med ironisk snert. -Men jeg skulle likt å vite hvor mange 27-åringer i jobb som hadde nøyd seg med så liten plass!Haukereid har hittil klart å være student på heltid og har levd av lån, stipend og penger tjent på sommerjobb på Hydro Aluminium i hjemstedet Høyanger. Nå ser det mørkere ut.-Jeg har satt grensen ved en husleie på 3500 kroner, men det ser ut som om jeg må opp i 4000. Da må jeg nok begynne å jobbe ved siden av studiet. Likevel er det tvilsomt om jeg får noe som er større, sier Haukereid, og legger til at for samme sumkunne hun leid et helt hus på hjemstedet.
Mange henvendelser
I to og et halvt år har hun leid hybel på Frogner. Men leiligheten ble solgt i løpet av sommeren, og Haukereid måtte ens ærend reise hjem fra sommerjobben for å finne ny hybel.Den tredje annonsen sto på trykk i Aftenposten Aften fredag. Responsen har vært stor, men så langt har ingen henvendelse gitt resultat. Enten er hyblene for dyre, for små, eller ligger for langt unna sentrum. Noen har også dårlig standard.-Folk er ikke alltid helt ærlige; hybelen viser seg ofte å være mindre enn de har sagt. Det er mange som vil leie ut rom de ikke selv ville bodd i, til blodpris. For eksempel med et råttent bad som liksom skal pusses opp, men som sikkert aldri blir det, sukker hun.Haukereid ønsker å bo sentralt, men ikke nødvendigvis midt i gryta, hun kan strekke seg til ti minutter med T-banen. Helst vil hun bo i nærheten av studiestedet Blindern og Rikshospitalet der hun snart skal i gang med hovedfagsoppgaven.-Kollektivtransporten er dyr i denne byen, så jo mer man kan gå til, jo bedre. Om strøket er hipt og har mange utesteder, betyr ingenting for meg. Det er viktigere at jeg kan gå trygt hjem om kvelden, sier hun.
