Barnevernsbarn i Oslo rammes fordi bydelene skal spare, hevder ansatte og tillitsvalgte i barnevernet. Etter at bydelene i sommer overtok ansvaret for å finansiere tiltakene, har stadig færre fått hjelp i institusjoner.
Ansatteog tillitsvalgte i barnevernet slår alarm om situasjonen de har sett utvikle seg i høst: Antall barn og unge som plasseres i barnevernsinstitusjon, har gått kraftig ned etter at bydelene 1. juli overtok ansvaret for å betale for institusjonsplassene.Der det tidligere var lange køer og til tider overbelegg, er det i dag ingen køer og mange ledige plasser:
Ved Biermannsgate akutt-
og utredningsinstitusjon har
belegget ved institusjonens syv plasser sunket fra 472 dager i perioden 1. juli-31. oktober i fjor, til 243 dager i samme periode i år. Før 1. juli i år hadde institusjonen lange ventelister, nå står ingen i kø.
Ved Barnevernets Ungdomssenter (BUS) har man registrert en dramatisk nedgang i antall plasserte barn i høst: Jevnlig har bare en til to av åtte plasser vært i bruk. Køene er borte.
Både Rachel Grepp-heimen (24 plasser) og Sebbelows stiftelse (17 plasser) hadde i fjor på denne tiden et belegg på 90-100 prosent, og til tider overbelegg.
I høst er tallene henholdsvis 50 og 60 prosent.Aftenposten Aften har vært i kontakt med en rekke institusjoner i Oslo. Alle er bekymret for hvordan det går med ungdommer som sliter med rus, vold og selvmordstanker, og ikke blir henvist til institusjon. Få av dem tør å stå frem med navn.-Vi vet at ungdommene er der ute et sted, og at mange av dem befinner seg i uholdbare situasjoner. Vi tror at i noen sammenhenger skyldes dette økonomiske hensyn, ikke faglige vurderinger, sier tillitsvalgt Ellen Syrstad ved Biermannsgate akutt- og utredningsinstitusjon.Hun understreker at barna kommer til å koste samfunnet langt mer i fremtiden dersom de ikke får hjelp nå.-Unnlater man å hjelpe barna som er i krise nå, vet vi at de kommer til å dukke opp i andre etaters budsjetter om en tid. Mange av dem som nå ikke kommer inn i våre protokoller, vil om noen år dukke opp i fengselsvesenet, rusomsorgen og i selvmordsstatistikkene.Ved Sebbelows stiftelse, en institusjon som tar i mot mødre, fedre og familier med småbarn, er daglig leder Laurent Larsen fortvilet over at antall plasseringer er halvert.-Nedgangen skyldes ikke at alle familier i Oslo klarer seg og har det bra. Dette skremmer meg, sier Larsen.I barne- og familieetaten har man registrert at færre småbarnsfamilier plasseres i mødrehjem.-Utover det vi kan se på som normale svingninger, har det ikke vært noen nedgang i inntaket til andre institusjoner som kan knyttes opp mot den nye betalingsordningen. Jeg vil ikke kommentere de tillitsvalgtes tall, sier avdelingssjef Wenche Eyde.Barnevernssjef Tone Øvergaard i Stovner bydel sier på sin side at terskelen for å plassere unge i barnevernsinstitusjoner er blitt høyere etter at bydelene overtok ansvaret. I første rekke er det økonomiske årsaker, sier hun. -Vi har ikke fått nok penger fra sentralt hold etter at vi 1. juli overtok ansvaret for å kjøpe plasser. Nå må vi ta noen grep for å etablere lokale tiltak. Men det er kanskje ikke godt nok, innrømmer hun. Samtidig understreker hun at bydelen ikke lar være å ta omsorg for barn under omsorgssvikt.Også barnevernssjef Ann Mari Elmholt i Gamle Oslo sier at økonomiske hensyn tas i betraktning når man vurderer hvilke tiltak barn og unge skal få.-Vi vurderer hver enkelt på et faglig grunnlag, men foretar også en økonomisk vurdering. Vi forsøker å utvikle våre egne tiltak, som skal være like gode og rimeligere enn institusjon.
