– Jeg er hyper. Det er sånn du merker det på meg. Jeg orker ikke sitte stille lenge, blir fort lei og klarer ikke konsentrere meg om ting jeg ikke synes er spennende. Henrik Friis Lunde (14) sier det ikke gjør ham noe at han har diagnosen ADHD. Solsiden er nemlig masse energi og intens konsentrasjon når han driver med ting han liker. Som matlaging, engelsk og skating. –Jeg elsker å skate. Det kan jeg holde på med i timevis.
Les også: 1000 barn på ADHD-medisin i Oslo
Selv om 14-åringen er fornøyd med livet, elsker friminuttene og drømmer om å bli mesterkokk har diagnosen gjort skolehverdagen tøff for ham selv og de rundt ham. Han innrømmer villig at han ikke er lett å ha med å gjøre.
– Jeg vet at lærerne hater når jeg diskuterer fordi jeg ikke vil gjøre det de sier. Eller når jeg bare går ut i skolegården og skater når vi egentlig skal jobbe med fag. Og de flinkeste i klassen klager over at jeg forstyrrer timene når jeg begynner å krangle og snakke høyt.
Henrik er én av over 1000 barn i Oslo som har diagnosen ADHD. I fjor ble 1027 barn og ungdom i Oslo medisinert for sykdommen. SINTEF anslår at omtrent 80 prosent av dem som har diagnosen går på medisin. Dermed er tallet på alle som har sykdommen en del høyere. I Oslo-skolen er det i dag 814 elever som får spesialundervisning på grunn av adferdsvansker.
Lite har hjulpet
Henrik har fått spesialundervisning på skolen siden 1. klasse. Men for ham har lite hjulpet.
– De siste to årene har han nesten ikke gått på skole. Han gjør ikke lekser, og store deler av skoledagen sitter han på et rom og tegner. Motivasjonen er helt borte, forteller moren Monica Friis.
Ifølge henne ble situasjonen forverret da skolen ble gjort om til baseskole for noen år siden. I tillegg sluttet han på ADHD-medisin i fjor sommer, etter å ha kranglet om det i flere år. Medisinene gjorde ham rolig, og skolehverdagen mer levelig for medelever og lærere. Men Henrik følte seg deprimert og innesluttet.
Nå har foreldrene, Henrik og skolen blitt enige om at det er best for ham å søke på spesialskole. Et skritt det var vanskelig å ta.
– Hverken vi eller Henrik har villet det. Men nå ser vi at år etter år på vanlig skole er bortkastet for ham og at det sliter på resten av elevene. Vi håper på en ny start, sier Monica Friis.
Fullt
Det er tilsammen 281 barn i Oslo som har plass på spesialskole. Om Henrik kommer inn er usikkert. Ved høstens opptak søkte 71 elever med adferdsproblemer, og tall fra utdanningsetaten viser at 17 av dem fikk avslag.
– Vi har stor pågang og klarer ikke ta inn alle som søker seg hit. Det er fullt hele tiden, sier rektor ved Lønnebakken skole, Astrid Slåttøy.
En ringerunde til de andre spesialskolene viser at tendensen er den samme der. Slåttøy er bekymret over hva slags tilbud elever som får avslag får. –Vår erfaring er at det ikke er nok kompetanse i den vanlige skolen til å ivareta disse elevene, sier hun, og får støtte av hovedverneombud i Oslo-skolen, Knut Myhrer.
–Situasjonen er alvorlig. Mange lærere rapporterer om en veldig vanskelig hverdag. Det trengs tung faglig kompetanse for å håndtere elever med store adferdsvansker i fellesskap med andre. I tillegg må skolen ha nok areal til å kunne gi dem ekstraopplegg ved siden av. Mange har ikke det. For mye ansvar overlates til faglæreren som skal forsøke å gi tilpasset opplæring til alle. Uroen en del av disse elevene skaper går ut over medelevene, og hele undervisningssituasjonen, sier han.
Alle skal få plass
–Trengs det nye plasser, så oppretter vi det. Men spesialskole må ikke bli en enkel løsning, sier Utdanningsetaten.
–Vi har svært stabile tall på barn med adferdsproblemer som søkes inn på spesialskole, og det har også vært relativt stabilt antall som får avslag på søknaden. Det forteller Astrid Søgnen, direktør i Utdanningsetaten i Oslo. Hun understreker at det alltid ligger en faglig vurdering til grunn for tildeling eller avslag på plass.
–Avslag gis dersom en sakkyndig vurderer at eleven vil få et tilfredsstillende opplegg på bostedsskolen med ekstra støtte fra PPT og spesialskolene. Dersom det så viser seg at en elev likevel ikke kan gå på bostedsskolen, så kan vi opprette en plass.
Søgnen understreker at Oslo skiller seg ut i nasjonal sammenheng ved i det hele tatt å ha spesialskoler for elever med adferdsvansker. Hvorvidt det er behov for flere plasser, vurderes kontinuerlig.
–Det er viktig at spesialskole ikke blir en enkel løsning, men at flest mulig elever kan få opplæring på bostedsskolen med den støtten de trenger.
–Har bostedsskolene nok kompetanse til å følge opp elever med adferdsvansker?
–Vi har nå en gjennomgang av hele det spesialpedagogiske feltet i Osloskolen. Der vil vi blant annet se på om skolene trenger ytterligere kompetanse for å ivareta elever som befinner seg i grensesonen mellom å få et tilbud i en spesialgruppe eller på bostedsskolen.
Henrik Friis Lunde har ADHD og vet at han er en av de mest bråkete elevene på skolen. ¿Jeg klarer bare ikke konsentrere meg. Dessuten har jeg ikke lyst å gå på skolen, sier han. Moren Monica Friis forteller at de har forsøkt alt for å få Henrik til å ville gå skolen. Nå har de gitt opp og søkt spesialskole.
