260 til sykehus etter omskjæring

Jordmor Sara Kahsay ved Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse (NAKMI) på Ullevål universitetssykehus forteller at 90 prosent av kvinnene som kontakter dem er av somalisk opprinnelse, men at problemet omfatter også en rekke andre nasjonaliteter, mest i Afrika. De oppsøkes av kjønnslemlestede kvinner fra både Eritrea. Etiopia, Sudan, Gambia og Senegal, men Kahsay vet at problemet er aktuelt i en rekke andre afrikanske land. - Omskjæring synes også å bre seg til land i andre verdensdeler. Hvem snakket tidligere om at dette var et problem i kurdiske miljøer? spør Kahsay, og sier at Kirkens Nødhjelp nevner omskjæring som et problem i Nord-Irak. Nå vet hun av egen erfaring at dette er korrekt informasjon, basert på henvendelser fra ansatte ved flere helsestasjoner.- Bekymringsmeldinger går på kurdiske jenter i 11-12-årsalderen som er omskåret, forteller Kahsay.

Helseplager.

En fellesnevner for kvinnene som henvender seg til sykehuset er at de har helseplager etter kjønnslemlestelsen, ofte fordi skjedeåpningen er sydd sammen. Kvinnene sier også at inngrepet har skjedd før de første gang kom til Norge. - Omskjæring er forbudt etter norsk lov. Er det derfor mulig at noen av kvinnene/barna lyver om tidspunkt og sted for inngrepet for å beskytte egen familie mot straffereaksjoner?- Jeg må forholde meg til hva de selv forteller.- Varsles politiet dersom de ikke er myndige?- Det er ikke min oppgave på sykehuset. Og vi er normalt ikke i kontakt med barn, men vi får bekymringsmeldinger fra eksempelvis helsesøstre og lærere. Vårt råd til disse er som rutine først å innkalle foreldrene til en samtale. Gir ikke foreldrene korrekt informasjon om omskjæringen, anbefaler vi at barnevernet kontaktes, og at det eventuelt der vurderes om politiet skal kontaktes, sier Kahsay.

Kvinnene avgjør.

De fleste kvinnene oppsøker sykehuset de første årene etter at de fyller 18 år, og dermed er myndige. Noen kommer alene, andre sammen med kjæresten eller med mamma. Jordmor Kahsay sier det er kvinnene selv som avgjør hva som skal gjøres for å bøte på helseplagene.- Bare et fåtall er under 18 år, den eldste så langt er 45 år. Alle anbefales kirurgisk bistand for å åpne skjeden, men vi har eksempler på pårørende som motsetter seg dette for barna. Det er normalt opp til pasienten å avgjøre om kirurgiske inngrep skal foretas, sier hun.En gang i måneden tar sykehuset imot kvinner som er blitt utsatt for omskjæring. Senest i går var 12 kvinner samlet på sykehuset. Kahsay mener det er uhyre viktig at innvandrerkvinnene lærer seg norsk, slik at de selv kan skaffe seg informasjon.