Hovedsaken: Ikke bare barnehage
Undersakene:
Musikk-barnehagen
Lekeland-barnehagen
–Jeg heter Nicklas.
–Jeg synes du sa du het Arne?
–Jeg er Nicklas Bendtner, og heter Arne.
Arne «Nicklas» Thoresen skyter stolt frem brystet i den røde og hvite fotballdrakten.
–Vi er Arsenal. Jeg har vært Arsenal-tilhenger hele mitt liv, sier han og liksomfeirer med lillebror Martin under Arsenal-veggen i Ruseløkka barnehage. En privat barnehage med to profilerte særtrekk: Arsenal og Rock’n’roll.
–Det begynte da barna begynte å spille fotball i parken. Rocken har alltid vært der, det har alltid vært vår stil, forteller Käthe Romsaas og Leif Uggen, som driver kulturbarnehagen i Vika.
–Jeg gleder meg til avslutningen. Da skal vi lage gitarer og rocke, selv om vi bare later som. Jeg digger Arsenal, Stabæk, Michael Jackson og Queen, proklamerer Arne i parken der han som «Nicklas» trener langskudd og leter etter metemark.
–Vi jobber etter Reggio Emilia-barnehagefilosofien, som handler om at barn skal uttrykke seg også på andre måter enn det verbale. Vi ser på barnet som en liten forsker, mens vi er medforskere, sier eier Käthe Romsaas. De tror det blir tøffere konkurranse, særlig om de eldste barna i årene som kommer. De satser nå også på IKT som et fortrinn.
–Men er det plass til barn som ikke digger Arsenal eller Rolling Stones?
–Det er det, men du skal se at de blir glade i Arsenal og Stones etter hvert, ler Romsaas.
Ruseløkka barnehage dyrker det engelske laget Arsenal. Det skal ikke mye til før Julian, Martin, Arne og Edgar synger supportersanger for full hals.
