Oslo-språket kartlegges gjennom filming av samtaler og intervjuer med 144 personer. Prosjektleder er professor Janne Bondi Johannessen. Akkurat nå sitter nummer 85 og 86, eller Jo Scharning og Sturle Skulevold som de heter, ved enden av bordet. Begge er elever ved Dønski videregående skole i Bærum.- Vår måte å snakke på er nok ikke unik. Jeg tror ungdomsspråket er blitt ganske likt, og at forskjellene mellom øst og vest var større før, sier Scharning.

Møtes på midten.

Bondi Johannessen er enig. Det finnes en lignende språkundersøkelse fra 1970, og da var ulikhetene mellom øst og vest langt mer påfallende.- Til tross for at det er snakk om et lite område, er det ennå nokså stor variasjon mellom Oslo-dialektene. Men forskjellene blir mindre og mindre. Hovedsakelig skyldes det større sosial og geografisk mobilitet, samt at alle grupper er representert i massemediene, sier Bondi Johannessen. Språklig har øst og vest møtt hverandre på midten.

Banning i øst.

Forskerne har særlig lagt merke til at artikkel foran egennavn og slektninger, som "a Kari" og "han Per", er i ferd med å bli borte. Også trykk på første stavelse, som "bannan" og "avvis", er blitt stadig sjeldnere.- De lydlige forskjellene mellom øst og vest ser ut til å bli mindre. Men selve formverket, som a-endelser i øst og en-endelser i vest, er der fortsatt. Og folk i øst banner kanskje noe mer enn dem i vest. Det skyldes nok at flere i vest har høyere utdannelse og søker etter maktposisjoner i samfunnet, sier Bondi Johannessen.Også diftonger, som "hun vrei hodet" og "han brøyt brødet", er vanligere i øst enn i vest.

Kebab-norsk.

Prosjektet begynte i fjor høst og varer ut året. Håpet er å samle inn rundt to millioner ord med tale fra personer i Oslo-området. Forskerne vil blant annet finne ut hvilke regler som egentlig gjelder for talemål, og om folk med ulik alder og utdannelse snakker forskjellig. Hvor utbredt den såkalte "kebab-norsken" er, ser for eksempel ut til å avhenge mye mer av miljø enn etnisk bakgrunn. Nå håper forskerne at flere vil stille til intervju og samtale. - Det er vanskeligere å få tak i informanter i Oslo enn ellers i landet. Folk har det travelt, og er kanskje ikke så stolte av språket sitt. Vi mangler særlig grupper som håndverkere og hjelpepleiere fra vest, sier Bondi Johannessen.Personene som er med i undersøkelsen, må være født og oppvokst i Oslo. Vil du være med? Kontakt daglig leder for prosjektet, Kristin Hagen, på 22 85 71 10.