Der alle trives, men ingen andre vil bo

136 000 mennesker bor i Oslos 22 drabantbyer. Og mens resten av byen har et svært negativt syn på hvordan det er å være drabantbyboer, er trivselen svært høy hos et stort flertall av dem som bor der, fremgår det av en flerårig undersøkelse utført av forskningsinstituttet Byggforsk.Resultatene av undersøkelsen ble presentert denne uken, og forskningssjef Thorbjørn Hansen mener den forteller om to forskjellige verdener i Oslo: En med dem som bor i høyblokk utenfor sentrum, en annen med dem som ikke gjør det. - Oslo er uten tvil en segregert by, og vår studie fant veldig store forskjeller i oppfatningen av drabantbyene blant dem som bor der selv og blant dem som ser det som et fremmed land, sier Hansen. - Jeg har selv merket meg at unge mennesker på boligjakt kan tenke seg mye rart, men ikke drabantbyene. Vi ville finne ut hvorfor disse boligene er så lite attraktive. Bare 10- 20 prosent av Oslos befolkning mener drabantbylivet på Trosterud, Holmlia og Romsås kan være attraktivt. Men beboerne selv er svært positive: Omkring 80 prosent mener bomiljøet deres er godt. - Vi ser at det ikke er noe grunnlag for den ofte ensidig negative fordømmelsen. Det er selvsagt et element av behov for å forsvare sitt eget revir her, men blant dem som ikke opplever drabantbyene som et fremmedland, er folk reelt positive til bomiljøet sitt, sier Hansen.Undersøkelsen viser at befolkningen i de gamle drabantbyområdene som Lambertseter og Tonsenhagen er fornøyd med andre forhold enn beboerne i de nye drabantbyene ved bygrensen: I de gamle områdene gleder folk seg over boligenes utforming og utvalg av butikker i nærheten. I de nye områdene ser man positivt på lite støy, størrelse på boligene og gode uteområder. Men til tross for fornøyde beboere synker stadig populariteten. Prisene på disse boligene stiger relativt sett mindre enn i resten av byen, og befolkningssammensetningen viser lavere utdannelse og inntekt samt høyere innvandrerandel sammenlignet med resten av Oslo. Hansen tror at tiden har løpt fra boligene:- Drabantbyene havner i skvisen mellom det urbane sentrum og villaområdene. De nøkterne boligene appellerer ikke til dagens kjøpesterke familier, mens sovebykarakteren ikke tiltrekker de unge i etableringsfasen.