De røde strekenesom renner nedover vinduet på Lindeberg stasjon føyer seg inn i rekken av 7000 andre tagger som Oslo Sporveiers graffitisaneringsteam har fjernet så langt i år.Igjen er stasjonen ren, men teamet har ingen illusjoner om at de ikke må tilbake igjen med det første. Forrige mandag var nesten en hel langside bombet med graffitipiecer og tagger. En hel dag gikk med for å fjerne tegningene. Siden den gang har teamet vært innom enda to ganger.-Det er rent hærverk. De tagger på alt - kunstverk, vegger, billettautomater og tidstabeller. Vi har møtt eldre personer som har måttet gi opp å kjøpe billett fordi informasjonen på automaten var dekket av tusj og sprayfarge, sier Jan-Arne.Etter seks år som graffitifjerner, har han og resten av det fem mann store teamet lært at de ikke bør kringkaste det fulle navnet sitt for hele verden. Flere har både mottatt trusler og fått huset sitt tagget ned.Men de nekter å gi opp, og et pocketkamera foreviger alle taggene teamet finner. Hver enkelt registreres, og hvert tilfelle anmeldes til politiet. Hvert år bruker Oslo Sporveier omkring 30 millioner kroner på å reparere hærverk.-Det er ufattelig nedslående, og pengene kunne utvilsomt vært brukt til bedre formål, mener Fred, andremann i teamet som har ansvar for T-banens østlinjer.Hvor viktig graffitifjerningen er, fikk Oslo Sporveier bevis for i fjor høst. Da strakk ikke pengene til, og T-banelinjene på vestsiden av byen ble overlatt til seg selv og taggerne.-Resultatet var en svinesti. Folk oppfører seg annerledes når det ser stygt ut rundt dem. Søppel og sneiper fløt overalt, forteller informasjonssjef Bjørn Rydmark.Graffitisaneringsteamet prøver ikke å la håpløsheten i de daglige taggerdosene ta overhånd.-Du kan ikke begynne å tenke på at de kommer tilbake i morgen. Vi konsentrerer oss på hvor fint og rent det ser ut hver gang vi drar fra en stasjon, sier Fred.-Samtidig er det nedslående. Det er som om en kontoransatt skulle begynne dagen med å reparere kontordøren sin hver eneste morgen, for så å få den sparket inn igjen hver natt, påpeker Jan-Arne.