Etterlyser mer etikk for ambulansefolk

Les også: Klager hudfletter ambulansetjenesten

Ansatte ved ambulansepersonellstudiet på Høgskolen i Lillehammer etterlyser strengere krav til kompentanse blant ambulansepersonell.

Bakgrunnen er saken der to ambulansesjåfører nektet å ta med seg hardt skadete Ali Farah (37) fra Sofienbergparken mandag sist uke.

Farah har i over en uke ligget i koma på Ullevål Sykehus.

Erfarne sjåfører

Norge fikk offisielle krav til utdanning av ambulansepersonell først i 2001, og kompetansen til ambulansesjåførene varierer sterkt i ulike deler av landet.

De to sjåførene var med rundt ti års fartstid blant de mer erfarne i Oslo og Akershus, og begge hadde fagbrev og videreutdanning gjennom Ullevål Sykehus.

Ifølge divisjonstillitsvalgt Roy Nilsen for KFO ved Ullevål Sykehus, stilles det i Oslo og Akershus krav om at minst én på hver utrykning skal ha fagbrev pluss ett års videreutdanning.

Mangler opplæring

Begge de to som nå blir gransket etter hendelsen i Sofienbergparken oppfylte kravet, men har ikke studert ved Høgskolen på Lillehammer, som har etikk og kommunikasjon som en viktig del av studiet for ambulansepersonell.

Det kunne de ha dratt nytte av, ifølge professor i helsefag og emneansvarlig i kommunikasjon og etikk ved Høgskolen i Lillehammer, Halvor Nordby.

I strid med boken

- Ut fra hvordan saken er fremstilt i media, opptrådte de to på en måte som er i strid med det vi lærer bort. Det er vanskelig å se at de har utvist respekt og empati overfor pasienten og de pårørende, og kommunisert på på en god måte.

- Personellet lærer også at de skal etterkomme pasientens og de pårørendes ønsker, så lenge dette er innenfor det som er medisinsk forsvarlig å gjøre. Her er det så vidt jeg kjenner til ingen som har motsatt seg transport, sier Nordby til Aftenposten.no.

Han får støtte av studieleder Øyvind Nielsen Nøhr ved ambulansepersonellstudiet.

- Vi snakker mye om at man skal gå inn i alle situasjoner uten en forhåndsoppfatning, og driller mye på at det skal jobbes ut fra etiske normer og modeller. Jeg tror folk som er trent i etikk og kommunikasjon har større mulighet for å være litt mer reflekterte, sier han.

Kan ha rotet med navn

Etterlyser strengere krav

Nøhr mener det bør stilles høyere krav til kompetansen hos ambulansesjåfører, og at forskjellen mellom byene og distriktene bør jevnes ut. Han viser til at mens ambulansepersonell i de store byene ofte får finansiert videreutdanning, må de fleste i distriktene dekke kostnaden selv.

Her stilles det også ofte lavere kompetansekrav, selv om transporten ofte går over lengre strekninger. Mange ambulansesjåfører i distriktene er yrkessjåfører som kun har vært gjennom kortere kurs.

- Sosial- og helsedirektoratet bør innse at vi har en ambulansetjeneste som ikke har kompetanse nok til å møte dagens krav. Vi må få en komplett utdannelse for ambulansepersonell, sier han.

- Brukne kar

Avdelingsdirektør Otto Christian Rø ved avdeling for helse- og sosialpersonell i Sosial- og helsedirektoratet er ikke enig i Nøhrs vurdering.

- Er utdanningen god nok, når slike situasjoner som i Sofienbergparken oppstår?

- Det er alltid brukne kar, over alt hvor du snur deg. Men vi har ingen grunn til å tro at ambulansepersonellutdanningen i den videregående skolen er en dårlig utdanning, sier Rø.

Han viser til en forskrift som krever at alle ambulanser skal bemannes av minst to personer, og at minst en av disse må ha autorisasjon eller midlertidig lisens som ambulansepersonell. En overgangsordning fra 2201 for ufaglærte med lang erfaring i bransjen går ut ved utgangen av 2007.

Han er imidlertid positiv til tilbudet om videreutdanning av ambulansepersonell på høgskolenivå på Lillehammer.

- Det er mange gode argumenter for å gi faglig påfyll også til de som har grunnutdanning som ambulansepersonell. Det vil både øke deres yrkesindentitet- og stolthet, og respekten blant befolkningen og annet helsepersonell, sier han.