Det er ikke så lett å plassere Fakhra Salimi, leder for MIRA-senteret, og det har hun heller ikke noe behov for.
–Jeg ser ikke på meg selv som bindestreksbarn. Jeg betrakter meg selv som et menneske med alle mine farger. Selv om jeg har høy utdanning og jobber faglig med ulike problemstillinger som berører minoritetskvinner, ser jeg samtidig på meg selv som en grasrotarbeider.
Fakhra Salimi smiler godt og stolt. 20 år etter at hun etablerte ressurssenteret for innvandrer- og flyktningekvinner, mottar hun og de syv andre kvinnene der over 10000 henvendelser i året, mot 1500 til 3000 i de første årene.
Hun husker godt de stereotype oppfatningene som møtte henne da hun kom til Norge for 30 år siden.
–Jeg kom hit som student, og jeg kom hit alene. Det var ikke vanlig hverken her eller i Pakistan, forteller Salimi.
Er roligere
Ildsjelen innrømmer at hun er blitt litt roligere i sitt engasjement.
–En eldre kvinne fortalte meg nylig om en radikal dame som sto på barrikadene på 80-tallet og het Salami eller noe. «Du er blitt roligere nå», sa hun da hun fikk vite at det var meg. Det er kanskje riktig, men jeg er fortsatt rebelsk, understreker hun.
Og MIRA-senteret har fortsatt utfordringer å ta fatt på.
–Det er mye bra som gjøres for norskopplæring og for å hindre tvangsekteskap og omskjæring, men i arbeidslivet er det ikke gjort nok. I dag er det høyest arbeidsledighet blant minoritetskvinner, og de ligger lavest på lønnsstigen.
Hun synes det er synd at Oslo Sporveiers hijab-uniform ikke ble noe av.
–Dermed blir ikke arbeidsplassen inkluderende. Vi trenger sekulære fristeder for folk, der den etniske eller den religiøse bakgrunnen ikke er sentral. Og slike steder bør tilrettelegges av samfunnet.
Utenfor samfunnet
Salimi mener også at det fortsatt gjenstår endel for å øke innflytelsen til minoritetskvinner i samfunnslivet.
–Vi defineres ennå ofte utenfor samfunnet. Og når journalistene henvender seg til oss, er det stort sett fordi de trenger en case. Men det er sjelden vi får uttale oss som eksperter om minoritetskvinner, sukker hun.
Fakhra takker sin far for sitt engasjement. Tidlig i oppveksten ble det diskutert mye hjemme hos familien Salimi i Lahore i Pakistan. Og når hun skal engasjere seg i noe annet enn samfunnsspørsmål, lager hun gjerne mat. Spesialiteten hennes er kylling med paprika i rømme.
–Det er min egen oppskrift, smiler hun.
Fakhra Salimi gleder seg over at det går bra for MIRA-senteret, som i år feirer 20 år. Senterlederen vil ikke bli satt i noen bås. –Jeg er den jeg er, sier hun.
