- Denne er jo veldig kitsch, men jeg synes den er råkul! Magny Tjelta Jaatun holder opp en tallerken fra Mallorca, pyntet med en dramatisk flamencodanserinne. Det oser Syden-minner à la tidlig 80-tall. Kunstnerkollega Gunn Tjensvold nøler litt, men sier seg enig. -Jo da. Absolutt kul. Men det er nok for de mest modige. . . De to kunstutdannede og designbevisste jentene vandrer mellom bord og sofaer, kommoder og lamper på Fretex' store sorteringslager på Alnabru. Sonderer kasser og hyller. Holder opp plastkrus, tinnfat, nips og porselen. Ser på hverandre og smiler og nikker, eller rister på hodet.

Nyfrelste

Det skjuler seg mye på Fretex-lageret. Det gjelder bare å skille gull fra gråstein. Og nettopp det er det Gunn og Magny skal gjøre for Frelsesarmeen - og alle som trenger litt hjelp til å opparbeide seg status som individualist med vågal og personlig stil. For moderne individualister kjøper heller brukte rariteter enn nytt og masseprodusert. Emalje, respatex og brunorange 60-tallsserviser har for lengst fått kultstatus, og rives vekk fra loppemarkeder og bruktbutikker. Det har Frelsesarmeen skjønt. På Grünerløkka i Oslo åpner de til uken sin nye konseptbutikk for designfrelste, med høy trendfaktor og håndplukkede godbiter både innen klær, møbler og designobjekter. De fortsetter dermed prosessen med å profilere Fretex som hip og moderne. Håpet er å gjøre Fretex til livsstilselitens førstevalg. Med seg på laget har de fått unge designere, stylister og kunstnere. - Dette er jo drømmejobben! Det føles litt som julaften, og samtidig får vi litt god samvittighet fordi det går til en god sak. Gunn og Magny beveger seg fra hylle til hylle på Fretex-lageret, utstyrt med en handlevogn. Fyller vognen med glass og bestikk, stoler og salongbord. - Meningen er at folk skal slippe å lete, forklarer Magny. -I den nye butikken vil de finne ting vi allerede har plukket ut for dem. Ting vi mener har egenart. - Tidspunktet for å starte en slik forretning er veldig riktig, mener daglig leder for Fretex, Kristin Aase. -Retrobølgen, ønsket om en personlig stil, individualisme og økt miljøbevissthet er faktorer som gjør at Fretex-konseptet appellerer til unge mennesker. Utviklingen av selve konseptet er det interiørarkitekt og stylist-søstrene Betina og Cecilie Juvodden som tar seg av.At Magny og Gunn fikk jobben som designerspanere, er helt tilfeldig. Kristin Aase oppdaget dem på et designloppemarked på Grünerløkka- Deres stand skilte seg helt klart ut som den kuleste, forteller Kristin Aase. At de to jentene i tillegg til å ha peiling på design også var kunstutdannet, gjorde dem ikke mindre aktuelle. Dermed tok Kristin Aase dem rett og slett med på en liten «audition» på Fretex-lageret. Satte dem på prøve. Lot dem velge, plukke og vise hva de var gode for. Og ble overbevist.

Fra geometrisk til romantisk

-Hva slags objekter ser dere etter? -Ting som gir noe spesielt. Som er uvanlige, og som du ikke finner i butikkene i dag. Gjerne ting vi godt kunne tenkt oss selv, sier Magny. Brukt design har lenge vært den store hobbyen både for henne og Gunn, og de innrømmer at innslaget av retrodesign er ganske høyt hjemme hos dem. - Jeg har for eksempel utrolig mange forskjellige kopper og krus jeg har samlet, og bruker dem etter humør. Én dag passer det med en romantisk rose-kopp, den neste med et geometrisk 60-talls krus, smiler Magny. De mener begge at det viktigste kriteriet for kjøp av brukt design er din egen mavefølelse - at du faktisk synes møbelet eller gjenstanden har noe ved seg, og at det er av en viss kvalitet. Kanskje behøver du ikke engang å bevege deg lenger enn til din egen kjeller eller roteskuffen på kjøkkenet. Gårsdagens farsotter kan være kultklassikere i morgen. Det bekrefter Nikolai Handeland, daglig leder for forretningen Euklides, som de siste ti årene har spesialisert seg på klassisk brukt design og driver butikker i Oslo og Tønsberg. - Fortiden kommer stadig nærmere. Det skal i dag ikke mer enn snaue ti år til før designobjekter får ny verdi. Både 80- og 90-talls design er allerede blitt nostalgi, og er i ferd med å bli attraktiv på markedet. Det er altså bare et spørsmål om tid når seksjoner og furumøbler og Alessi-nips vil endre status fra totalt passe til vågalt og trendy. I Gunns og Magnys Fretex-handlevogn har det begynt å toppe seg. Blomstrete kakebokser, et uttrekksbord fra 60-tallet, oransje kopper av ukjent polsk merke, en lampe i brunfarget glass. -Emalje er veldig populært. Helst kjente merker, men selv ukjente ting med særpreg er kjempeattraktivt, forklarer Gunn. For de mest vågale er den romantiske bølgen i ferd med å ta over som en motvekt til grafiske former og funkis. Gunn og Magny har tro på at nusselige rosekopper, kjeler med blomsterdekor, klissete kitsch, 80-talls nostalgi og pastellfarger vil komme sterkt i tiden fremover. -Hva er det som ikkeer kult? -Ting som ikke skiller seg ut. Kjedelige krus. Nips av dårlig kvalitet. Og tinn. -Men hvordan vet dere at deres smak er til å stole på? -Det vet vi jo ikke. Men målet vårt er å utfordre folk til å være litt vågale. Ved å plukke ut og sette det inn i en sammenheng blir det forhåpentlig litt lettere for dem å la seg overbevise.

Design-demokratisering

-Unge mennesker ønsker å fremstå som unike individualister. Ved å ha et bevisst forhold til design signaliserer du at du behersker samtiden. Det gir deg identitet, mener trendforsker Paal Fure i Bengal Consulting. -Men hva er det i vår tid som gjør at retro og second hand appellerer så sterkt? -Folk vil skille seg ut. Være spesielle. Ved å innrede hjemmene sine med å håndplukke brukt-design ønsker de å signalisere et bevisst valg. Men det krever at den som mottar signalene, har en viss kunnskap om design. Hvis ikke vil de jo ikke se forskjell på en ekte 60-talls lampe og en moderne Ikea-kopi. Og det er her den viktigste tendensen ligger, ifølge Fure. -Folk flest er blitt både kunnskapsrike og bevisste når det gjelder design. Selv om det å kjøpe klær og møbler i second-hand-butikker rent statistisk fortsatt må sies å være et subkulturelt fenomen, ser vi helt klare tegn på at designkompetansen er i ferd med å bli demokratisert. Det er ikke lenger bare arkitekter, samlere og kunstnere som vet å verdsette gamle klassikere. Ordet «design» er blitt noe de aller fleste forholder seg til. At stadig flere forretninger spesialiserer seg på nettopp brukt design, er også med på å gjøre denne trenden mer tilgjengelig. Ved å sette de brukte raritetene inn i en sammenheng, prise dem høyt og selge dem i kule spesialbutikker gir man objekter som i utgangspunktet var verdiløse, ny verdi. - Det gjør det lettere å våge å kjøpe slike ting. At noen fastslår at dette er verdifullt, gjør det mindre risikabelt å være «modig» og «utradisjonell».