Har det bra - tross alt

HVA TENKER DU når du hører Groruddalen? Du er neppe alene hvis assosiasjonen streifer trafikkhelvete, støy, voldsgjenger, ghettolignende borettslag, nedslitte T-banestasjoner, lagerhaller, industrislum og harry kjøpesentre med nitriste ølbuler.Med andre ord det meste som trengs for et sted der ingen vil oppholde seg frivillig. Elendighetsrapportene fra Groruddalen kommer med jevne mellomrom. Vi har skrevet om forurensningen, fysisk forfall, sosiale problemer, manglende kulturtilbud og lave boligpriser. Og tatt runden med politikerne og deres mer eller mindre gjennomtenkte redningsforslag.

Har det bra.

Hver eneste gang har vi fått en strøm av protester fra folk rundt i dalen som vil ha seg frabedt verstingstempelet. Som er fornøyde med naboer og nærmiljø og som helt frivillig lever sine liv 15 minutter unna sentrum. De er rett og slett grundig lei av medlidenhet og katastrofehjelp fra forståsegpåere sør for Sinsenkrysset.Denne uken ble diskusjonen blåst i gang igjen med debattmøte i regi av superurbanist Erling Fossen. "Er det håp for Groruddalen?", var den nådeløse møtetittelen. Og nok en gang ble det slått fast at selv om dalen i sin tid ble grundig planlagt, må den regnes som mislykket. "Det er luft mellom blokkene, men ikke så mye annet mellom dem", sa forfatter Erik Fosnes Hansen, oppvokst på Grorud og forlengst utflyttet til sentrum.

Forvirrende.

Debatten hadde høy temperatur og underholdningsverdi - men ble, naturlig nok, både springende og forvirrende. For det er ganske stor forskjell om man diskuterer dalen med ståsted på Grünerløkka eller på Grorud. Er gangavstand til åtte kaffebarer nødvendig for livskvaliteten, er det helt klart ikke håp for Groruddalen. Men ønsker du mye bolig for pengene, store grøntarealer, kort vei til Marka og sentrum en T-banereise unna, er valget litt annerledes. Og vil du til Groruddalen kan du velge mellom en rekke ulike lokalmiljøer som tilbyr alt fra villaer til høyblokker.

Legges ned.

Men selv om kaffe latte neppe er det største savnet, er det ingen tvil om at groruddølene har mye å kjempe for. For eksempel er det et paradoks at ungdomsklubber og biblioteker blir lagt ned mens riks-politikerne kappes om å redde dalen. Vidløftige planer om park i dalbunnen er vel og bra. Men for folk flest er det trafikkproblemene og gode offentlige tilbud som betyr mest i hverdagen. Staten og kommunen er nå klare til å bruke 10 milliarder på dalen de neste ti årene. Pengene skal ikke brukes på å forvandle dalen til et sted som skal konkurrere med Grünerløkka. Men forhåpentlig på å løse problemene de innfødte peker på.Så kan andre som bekymrer seg for dalen, til en forandring legge søndagsturen til Lillomarka. Der er ikke utsikten helt som fra E6.
Hilde Lundgaard er journalist i Aftenposten Aften