Ingen midtsommernattsdrøm

Du skal få lese to historier fra Oslo. De skaper ubehag og minner oss om at vi ikke er trygge til enhver tid. En som møter voldtektsofre i sin jobb, har fortalt oss at vi bor i en storby, vi må ikke glemme det. Ble vi sjokkert i sommer fordi vi hadde glemt det? Har vi grunn til å være redde i byen vår?Det er en lørdag på sensommeren, og et sted i byen står en jente foran speilet. 22 år gamle Tone kler seg uformelt denne kvelden, i jeans og T-skjorte, hun skal jo bare ned på puben. Hun er nyinnflytter til hovedstaden, og har møtt en gutt hun har forelsket seg i. Hun ser frem til å drikke noen øl og kaste litt dart med vennene hans. Kvelden er hyggelig og avslappet, en klassisk lørdag på en oslopub av det litt brunere slaget. Tone spiller sjakk med vennene til kjæresten, hun er nybegynner og ikke spesielt god, men koser seg likevel. Det sitter en fyr ved bordet, en håndverker som vanker i samme miljø som kjæresten. Tone gir ham ingen spesiell oppmerksomhet, hun flørter ikke. I tretiden, etter fem pils vil hun hjem, men vil ikke gå alene. Siden kjærestens kamerat skal samme vei, tilbyr han seg å følge henne.

Ulike trusselbilder

- Jenter har et annet trusselbilde enn guttene, forteller daglig leder i Natteravene, Lars Norbom. Det er veldig farlig når jenter blir fulle og sovner på gata. - Da kommer de såkalte hjelperne, og de blir ofte litt brydd når vi kommer. Vi opplever ofte at de forsvinner når vi står der. Det har skjedd mange ganger. Vi er trente i dette, og ser ofte når de har andre hensikter, forteller Norbom.

Karl Maguns Nyeng har vært hos en kamerat på et lite film-maraton. 19-åringen fra Inderøy har begynt på kunstskole i Oslo, men selv om det er sommerferie, skal han på jobb dagen etter. Derfor tar han nest siste trikk hjem. På Majorstuen må han bytte trikk, og han går inn bakerste dør på trikken mot Frogner. En guttegjeng sperrer veien, en av dem spør om han er skeiv. På bagen har han et klistremerke med ordet "skeiv". Karl Magnus svarer ja, og gutten fortsetter: "Er du homo?"

Hardt ut mot holdninger

- De som banker opp eller trakasserer homofile, viser stor ignoranse og er dumme i hodet, sier leder i Ungdom mot Vold, Farid Bouras, til Blikk noen dager senere. Han går også kraftig ut mot holdningene i enkelte innvandrermiljøer, som har vært innvolvert i slike voldsepisoder i sommer.- Samfunnet har lukket det ene øyet for innvandrere som har øvet vold mot homofile lenge. Hets og mobbing har pågått lenge uten at noe er blitt gjort, påpeker han.

Tone og det nye bekjentskapet går langs Akerselva og snakker, de er på vei til Carl Berner hvor begge bor. Plutselig smeller det, det hagler slag og spark over Tone som instinktivt gjør motstand. Hun sparker etter skrittet hans uten å treffe. Tone vet at han har trent kickboksing i tolv år, er topptrent, men forsøker å gjøre motstand helt til han sier: "Jeg kommer til drepe deg og kaste deg i elva!" Han kaster Tone i bakken, og bender armen opp bak ryggen. Mens han gjennomfører voldtekten, kommer en mann bort. Tone vet at han ser det, at han er vitne til en voldtekt, men når voldtektsmannen freser at han skal komme seg vekk, går mannen. Han må kontakte politiet, tenker Tone der hun ligger med ansiktet ned i jorden. Ved voldtektsmottaket i Oslo ser Henriette Waitz resultatet av de gangene det går galt. Eller ingen bryr seg. - Vi har i år sett flere tilfeller enn vi har pleid. I juli ble vi kontaktet ved 40 tilfeller. Det har ikke skjedd noen endring av betydning, men cirka halvparten har inntatt rusmidler, og det har skjedd i festlige sammenhenger, sier Waitz.Voldsforsker ved Politihøgskolen Ragnhild Bjørnebekk tror vi ble reddere av hendelsene som skjedde i sommer. - Vi vet at det skaper frykt, spesielt blant jenter som er potensielle ofre eller som har opplevd ting som kan være bagatellmessige, men som har med trakassering å gjøre. Det griper inn i livene deres, ikke bare følelsesmessig, men også i deres handlinger.

"Er du en sånn jævla rævpuler?" skriker gutten. Karl Magnus vil ikke stå og høre på, han prøver å gå lenger frem i trikken. Før han rekker det, sperrer de veien, og uten noe forvarsel får han en knyttneve i ansiktet. Trikken suser av sted mens Karl Magnus går i gulvet. Tre av de syv guttene sparker og slår ham, mens de roper "slutt å skrike, jævla homo". Han skriker og gråter."Hva i helvete er det som skjer", tenker han. "Hvorfor skjer dette meg? Er dette slutten?" Ingen av trikkepassasjerene gjør noe. Trikken stopper ikke før de har kommet til neste holdeplass. Da prøver Karl Magnus å komme seg ut, men fra gulvet klarer han ikke å åpne døren. Gjengen sparker Karl Magnus i ryggen. Først da kommer trikkeføreren, han blir dratt frem i trikken, og føreren kjører videre til neste holdeplass hvor guttegjengen hopper av. Trikkeføreren tar kontakt med politiet som møter dem på Solli plass. Der står også kameraten til Karl Magnus.

Grovere vold

- Det er ikke vårt inntrykk at det var en ekstra voldelig sommer. Men det har vært mye i mediene om det, blant annet om skyteepisoden på Aker Brygge. Og det var på dagtid. Vi er ute om natten, og det vi har lagt merke til, er at terskelen for å bruke våpen, kniv i hovedsak, er lavere. Voldstilfellene er blitt grovere, forteller Lars Norbom i Natteravnene. - Er byen farligere for gutter?- I forhold til gutter er den nok det. Trusselbildet for gutter er et annet enn for jenter, det er sjelden vi hører om jenter og knivstikking.

Etter voldtekten er Tone i sjokk og blir med voldtektsmannen til hans søsters leilighet i nærheten. Når han sovner, sniker hun seg ut, går hjem og rett i dusjen. Hun blir stående i kokende vann, for paralysert til å tenke. Dagen etter går Tone til Legevakta, hun har vondt i forstrukne muskler i ryggen og skulderen. Sparkene i siden har gjort at hun også frykter et ribbensbrudd. Hun trenger sykemelding, men tør ikke å si noe om voldtekten. Tone merker at de er mistenksomme, men hører fremdeles truslene hans i hodet. Sjokket, redselen og forvirringen sitter i kroppen. Hun burde ha drukket mindre. Hun burde ikke ha gått med ham.

Mange henvendelser

Brit Opjordsmoen, leder ved DIXI, ressurssenteret for voldtektsofre, fikk i sommer langt flere henvendelser enn tidligere år. - Når vi går ut og forteller om dette, gir vi mange jenter dårlig samvittighet, det er så mye skyld og skam knyttet til en voldtekt. Men politiet og foreldre forteller oss at det er flott at vi ber jentene passe på. For det er farlig der ute. - Når ting skjer ute i det offentlige rom og mange ser det, og det formidles på fjernsyn, skaper det frykt, forklarer voldsforsker Bjørnebekk.- Vi vet at redsel for kriminalitet blir sterkere når det foregår i nærheten, når den er grov, og når man kan identifisere seg med å være til stede. Redselen øker dersom det er mange kriminelle handlinger som ikke oppklares. Det er ikke mediene som skaper denne frykten. Det er hendelsene i seg selv.

- Frykten ligger i meg. Det er ingen konstant redsel, men jeg drikker meg aldri overstadig beruset lenger. Aldri, sier Tone. Hun har begynt å trene kampsort og utdanne seg innen psykiatrien. Voldtekten skjedde for noen år siden, men årets spesielle sommer fikk henne til å anmelde overgriperen. Hun har bearbeidet ting, men stoler ikke på menn lenger. Tone er bestemt på å komme seg videre, og oppfordrer alle jenter som er blitt voldtatt, til å være seg sitt moralske ansvar bevisst og anmelde overgriperen. Hun blir aldri ferdig med voldtekten, men hun er ferdig med Oslo. - Jeg forbinder ikke noe godt med denne byen, det er for mye vold og narkotika her. Det er utenkelig for meg å ha barn her.

Karl Magnus sitter igjen på trikken han tok den julinatten. Han forteller om kameraten han hadde grått til i telefonen, som kastet seg i en taxi og møtte ham på Solli plass. Han smiler litt. - Jeg skal bort til ham i dag på ny filmkveld. Vi ser veldig mye film. Karl Magnus fikk ikke den sommeren han hadde håpet på. Den eneste fridagen han fikk var dagen etter overfallet, da han var sykemeldt. Han har vært redd, men ikke nå lenger. Han skal bli i Oslo. Han smiler igjen og sier at han er mer bestemt enn noensinne på at han skal være åpen om at han er homo.

Vi stilte et spørsmål innledningsvis: Har vi grunn til å være redde i byen vår?- Hatkriminalitet skaper frykt i de gruppene som er utsatt for det, sier Bjørnebekk. - Det er helt uforutsigbart, og det blir en form for terrorlignende handling. Men de som har grunn til å være redde, er de som er i gjenger eller i grupper som bruker vold. De som ikke har grenser for bruk av vold, og som tenker hevn.