En ni år gammel jente uten tidligere skolegang ble sendt til pedagogisk-psykologisk tjeneste (PP-tjenesten) etter ni måneder i Norge. Hun klarte ikke å henge med i undervisningen til de norske barna, som allerede hadde gått to år på skolen.Læreren mente jenta trengte fagundervisning på eget morsmål og en assistent som snakket hennes språk når undervisningen måtte foregå på norsk.PP-tjenesten vurderte det annerledes. De foretok en intelligenstest på jenta - en test som var tilpasset niåringer som er født og oppvokst i Norge. Konklusjonen var at jenta hadde lærevansker og meget lavt intelligensnivå med stort behov for spesialundervisning.

Systematiske feil.

Historien er bare ett av svært mange tilfeller der minoritetsbarn med svake norskkunnskaper blir oppfattet som tungnemme. Det kommer frem i professor Joron Pihls bok "Etnisk mangfold i skolen". Der viser Pihl, som arbeider med flerkulturelle utdanningsstudier ved Høgskolen i Oslo, at PP-tjenesten gjør systematiske feil som fører til at minoritetelever er overrepresentert i Oslo-statistikken over elever som får segregert spesialundervisning.- Det å ha en minoritetsbakgrunn behandles som om det er en funksjonshemning. Den mest vanlige måten å kategorisere elevenes vansker på, er å konkludere med at de har lavt intelligensnivå. Dette kaller PP-tjenesten for "generelle lærevansker", sier Pihl.Hun har gjennomgått et utvalg av PP-tjenestens utredninger og vurderinger av minoritetsbarn i perioden 1990-2000. Der fant hun at de skoleproblemene disse barna opplevde, konsekvent ble oppfattet som et problem ved elevene selv. Utredningene baserte seg i hovedsak på en IQ-test som er beregnet på barn med norsk språklig og kulturell bakgrunn. - Både det aktuelle barnet, foreldrene og de andre elevene på skolen lærer at det er minoritetseleven selv som har ansvaret for de vanskelighetene det måtte oppleve på skolen. Det er ganske hardt, sier Pihl.- Barn som får spesialundervisning, undervises etter en redusert læreplan. Dermed blir mangelen på kompetanse enda mer påtrengende, sier hun.

Har ikke lært.

- Det som er rart, er at myndighetene ikke har lært. Det er velkjent at samiske barn ble påført vansker og unødige smerter i skolegangen da skolen forsøkte å assimilere dem. Likevel trekker man ikke konklusjoner for hvordan barn med innvandrerbakgrunn skal integreres. Dette er norske barn med et annet morsmål som utgangspunkt. Det er et stort misforhold mellom en énkulturell og ettspråklig skolepolitikk og den flerkulturelle klassevirkeligheten i osloskolen. Dette er i dag skolens problem, men blir i neste omgang minoritetselevens problem, sier Pihl.

Snu på flisa.

- Fremfor ensidig å bruke intelligenstester som ikke er tilpasset elevene man skal teste, bør man kartlegge barnets kompetanse på morsmålet, barnets historie, norskkunnskaper og lærernes og foreldrenes vurdering, sier Pihl. - Da kan man få et helhetsbilde av barnets ressurser og se om skoleproblemer skyldes lærevansker eller at barnet rett og slett bare er i ferd med å lære norsk som sitt andrespråk. Da kan man også i mye større grad spille på de ressursene disse barna faktisk besitter, nettopp gjennom at de har en annen kompetanse enn de andre barna i klassen.