Krever bedre brannvarsling

Mange såkalte 1890-gårder – gamle bygårder med et ytre skall av teglstein og etasjeskillere av tre – er utsatt for katastrofebranner fordi røyk og flammer sprer seg fryktelig fort fra leilighet til leilighet. Urtegata 31 i Oslo er trolig én av få 1890-gårder som har brannvarslingsanlegg i trapperom og fellesrom. Allikevel ble bygården i går rammet av katastrofebrann.

Ikke minst på bakgrunn av katastrofebrannen i Drammen for fem uker siden, krever Norges brannvernforening automatisk brannvarsling i trapperom og fellesarealer i alle flerboligbygg som er oppført i tre eller med etasjeskillere av tre.

–Bygninger som den i Urtegata 31, var akkurat det vi tenkte på fordi flerboligbygg har større risiko for å bli rammet av en katastrofebrann, sier administrerende direktør Dagfinn Kalheim i Norges brannvernforening.

Varsler naboer

. Allerede er det krav om røykvarsler i boliger, men disse greier ikke å varsle naboer. Derfor er det viktig med et varslingsanlegg som vekker andre beboere før trapperom og fellesarealer blir ødelagt som rømningsvei. Fra det oppstår brann og flammebrann til full overtenning av inventar tar det 3–7 minutter.

–Vi vil ha pålegget inn i brannforskriften, med tilbakevirkende kraft slik at det skal gjelde også for gamle bygninger, sier Kalheim.

Det koster mellom 5000 og 8000 kroner pr. boenhet å installere et slikt varslingsanlegg. Kalheim forteller også at i katastrofebrannen i Drammen omkom en av dem som ropte for å varsle de andre i huset.

–Regelverket er godt nok, men vi ser ofte svikt i etterlevelsen av det, sier Kalheim, som presiserer at han uttaler seg på generelt grunnlag, uavhengig av brannen i Urtegata 31.

Brannteknisk problem.

Brannsjef i Oslo, Jon Myroldhaug, sier 1890-gårdene i Oslo alltid har vært et brannteknisk problem.

–De er over 100 år gamle og er vanskelige å rehabilitere fullt ut slik at de blir like sikre som nye bygg er i dag. Selv om det er gjort sikringstiltak i mange av bygårdene, vil de alltid være problematiske, sier han.

For få år siden hadde brann- og redningsetaten et informasjonsprosjekt der de ga en rekke pålegg i forhold til brannsikring i de verste bygårdene. Nå er det feievesenet som har ansvaret for å følge opp.

–Hvordan gårdeierne og beboerne tar brannsikkerheten, er veldig variabelt. Og det står definitivt en del igjen før mange av bygårdene er sikre nok, og har et brannsikringssystem som virkelig monner, sier brannsjefen.

Nå skal DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) undersøke brannen på Tøyen nærmere, akkurat som det gjorde med storbrannen i Drammen for få uker siden.

–Dette året har vært spesielt, med to storbranner med mange omkomne, sier avdelingsdirektør Tor Suhrke. De fleste brannene i Norge skjer i mindre boligbygg, ikke i bygårder, sier Suhrke.

Justisminister Knut Storberget innrømmer at myndighetene har betydelige utfordringer når det gjelder brannvern i gamle bygårder, som det er mange av i Oslo. Regjeringen mener at det er mer å hente på brannvern.

–Og derfor er det viktig at Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap går inn i brannen i Urtegata 31, slik at vi kan lære av den, sier Storberget.