Alt var bedre i gamle dager. Hva passer vel da bedre enn å bygge en 500 år gammel bro?
Fortiden er noe av det mest romantiske vi nordmenn kjenner til. Med svømmende blikk og bankende hjerter tenker vi på alt som en gang var, den gang barna lekte utendørs og fikk appelsin til jul.Med tilsvarende gru og forskrekkelse ser vi på vår dunkle samtid, der fete barn med dårlig inneklima stikker hverandre med kniv i storefri.Det handler selvsagt mest om selvpisking. I virkeligheten lever vi lenger og lenger, vi blir høyere og høyere, vi lærer mer og mer på skole og universitet, og vi bruker stadig mer av vår tid og energi på å suse rundt i verden for å se på eksotiske ting. Likevel synes vi ting aldri blir som i de riktig gode gamle dager.Denne mekanismen er kanskje noe av grunnen til at vi den siste uken har latt oss engasjere så kraftig i - av alle ting - en gangbro over E18 i Ås. Gangbroer fremkaller vanligvis relativt begrensede emosjonelle svingninger, men da Vebjørn Sands hjertebarn ble avduket i dag, var intet superlativ for søtt. Denne broen er nemlig ikke bare gammel og god - sånn som for eksempel den gyngende Åmot-broen på Grünerløkka - den er ekstremt gammel og god. Tegningene ble laget for hele 500 år siden, den gang pave Innocens lanserte brenning som kur for hekser, og unger flest døde som spebarn.I gode gamle dager.Dette skal ikke leses til forkleinelse for broen i Ås. Arkitekt Leonardo da Vinci er kanskje det mest overlegne intellekt vår art har fostret gjennom historien, og gangbroen er et nydelig stykke brukskunst. Tenk hvordan Oslo kunne sett ut om flere hadde tenkt som Vebjørn Sand og hans bro-entusiaster?Høyblokkene på Ammerud kunne vært kubisme isteden for bare kuber. Picasso-blokkene ville kanskje ikke vært udelt funksjonelle for beboerne, men de hadde sett utrolig bra ut fra morgenrushet på Østre Aker vei. Reisende på Jernbanetorget kunne latt tiden renne forbi i et Salvador Dali-klokketårn, og på Rådhusplassen kunne Munchs migrene-farger erstattet grå steinørken og lumske trikkeskinner. Vi kunne kalt plassen Siste Skrik.Da Leonardo da Vinci tegnet sin bro, var tanken at den skulle binde Europa og Asia sammen over Bosporus-stredet i Tyrkia. Nå må han nøye seg med å frakte skolebarn og turgåere over E18 i Ås kommune. Kanskje ikke like glamorøst, og noen mener sikkert at dyre kunst-gangbroer ikke er fornuftig bruk av penger. Barna sliter jo tross alt med dårlig inneklima, knivstikking og skjermstråling. Da er det viktig å huske at vi, befolkningen av 2001, representerer fremtidens gode gamle dager. Om våre barnebarn bare husker oss for Rådhusplassen og Ammerud-blokkene, risikerer vi å frata dem den underholdningen det er å forestille seg at alt var så mye bedre før. Nå kan de bare reise til Nygårdskrysset på E18 i Ås om de vil se hvor opptatt vi var av kunst og kultur.I gode
gamle
dager.
